Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolmen, Kristin
dc.date.accessioned2007-08-20T09:19:32Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/132650
dc.description.abstractStudien omhandler oppfølging av intensive habiliteringstiltak i barnehagen. Bakgrunnen for valg av tema er min interesse for habilitering som fagfelt, men også en spesiell interesse for et pilotprosjekt i forhold til intensiv habilitering, som er gjennomført av en kollega ved Sykehuset Innlandet. Prosjektet ”Intensiv habilitering” basert på brukermedvirkning og samarbeid med 1. linjetjenesten (Einang, 2006), har hatt som mål å utvikle et program som kan videreføres i barnas nærmiljø, og hvor deltakelse har vært et sentralt tema. Det har vært lagt vekt på et nært samarbeid med både foresatte og fagpersoner ute i kommunene. Min intervju-undersøkelse blant foresatte, pedagogiske ledere og spesialpedagoger i 3 ulike barnehager, hadde utgangspunkt i følgende problemstilling; Hvordan fungerer barnehagen som arena for oppfølging av intensive habiliteringstiltak for barn med store funksjonsnedsettelser? Målgruppen er foresatte og pedagogisk personale rundt de minste barna i barnehagen, de mellom 0-3 år og som har store og sammensatte funksjonsnedsettelser. I intervjuene har jeg villet sette fokus på økt kompetanse og oppfølging av tiltak ut fra et deltakerperspektiv, hvor lek og læring står sentralt. Jeg har også ønsket å se om deltakelse i prosjektet ”Intensiv habilitering” har hatt effekt i forhold til eventuelle endringer i samarbeidsrelasjoner og i pedagogisk innhold i barnehagen. Studien viser at foresatte er opptatt av at barna deres skal ha mulighet til å delta i lek og aktiviteter i barnehagen sammen med de andre barna. Foresatte er også opptatt av at tiltak som er foreslått gjennom prosjektet ”Intensiv habilitering” blir fulgt opp. Foresatte ser ut til å ha stor tro på individuell oppfølging i form av spesialpedagogiske tiltak og fysioterapi i tillegg til deltakelse i lek og andre aktiviteter i barnehagen. Spesialpedagogene har overveiende positive erfaringer i det å møte foresattes forventninger i oppfølging av tiltak. De er positive til samarbeid med spesialisthelsetjenesten og opplever at de har fått økt kunnskap og et godt redskap til å bruke i sitt videre arbeid med barna. De pedagogiske lederne er positive til samarbeid med foreldre og spesialisthelsetjeneste i den grad de er blitt involvert. Pedagogiske ledere har forskjellig oppfatninger av effekten av prosjektet ”Intensiv habilitering”. Studien har medvirket til å sette fokus på et område innen samarbeide med barnehagene som bør vektlegges i det videre arbeid. Dersom en ønsker at tilbudet om intensiv habilitering skal følges opp på hver avdeling i den enkelte barnehage, må i større grad, de pedagogiske lederne involveres og synliggjøres som viktige samarbeidspartnere. Det samme gjelder samarbeidet med pedagogisk psykologisk tjeneste.en
dc.format.extent446412 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.subjectbarnehageren
dc.subjectfunksjonsnedsettelseren
dc.subjecthabiliteringstiltaken
dc.titleBarnehagen som arena for intensiv habilitering. Hvordan fungerer barnehagen som arena for oppfølging av intensive habiliteringstiltak for barn med store funksjonsnedsettelser?en
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel