Stress blant elever i videregående skole

Abstract

Norsk: Forskningsspørsmålet i denne masteroppgaven har vært: I hvor stor grad opplever elever i videregående skole negativt stress, og hvilke sammenhenger kan finnes mellom stress, læringsutbytte, atferd og undervisning? Teorigrunnlaget har vært basert på generell teori om stress, utbrenthet og psykisk helse, samt teori knyttet til pedagogikk og tilpasset opplæring. Forskningsdesignet har bestått av en kvantitativ spørreundersøkelse utført på 70 elever på VG2-nivå i videregående skole, samt en kvalitativ skygging, dvs både observasjon og intervju, av en av elevene i utvalget. Denne metodetrianguleringen viste seg å gi mange interessante og valide funn som kunne brukes i en drøfting av forskningsspørsmålet. Når det gjelder forekomsten av stress blant elevene i utvalget, viste det seg at særlig jentene opplever mye negativt stress. Det anerkjente spørreskjemaet for stress og utbrenthet, Bergen Burnout Index, viste at hele 36,4 % av jentene fikk en score som plasserte dem i kategoriene “grenseland til utbrent” eller “utbrent”, mens bare en gutt, 2,7 %, scoret så høyt. Tallene for jenter er vesentlig høyere enn tall fra ansatte i helse- og omsorgssektoren, som er målt med samme instrument. Både kvantitative og kvalitative resultater i denne studien viser at det en sterk sammenheng mellom opplevd stress, læringsutbytte og atferd. Gruppen med høyest stressnivå har vesentlig dårligere læringsutbytte, klart mer undervisnings- og læringshemmende atferd, er mer lei seg på skolen og er oftere trøtte og uopplagte i timene, sammenlignet med den elevgruppen som rapporterte om lite skolerelatert stress. Eleven som ble skygget viste flere tegn på utbrenthet, med både fysiske og psykiske plager som hun mente skyldtes skolegangen. I tillegg til at forekomsten av stress viste seg å være høy blant jentene, er det altså grunn til å hevde at denne opplevelsen av stress gir ganske store negative konsekvenser for de elevene dette gjelder. Det var også et mål å finne noen viktige årsaker til skolerelatert stress ved å se på sammenhengen mellom stress og undervisningen som ble gitt. Her viste studien at mange elever opplever at den totale arbeidsbelastningen på skolen er veldig høy, med både stort tidsforbruk og høye faglige krav. Begge metodene som ble brukt ga også resultater som tyder på at manglende tilpasset opplæring er en viktig årsak til negativt stress blant elevene. Med utgangspunkt i disse resultatene er det grunn til å hevde at temaet stress bør opp som et nytt fokusområde i arbeidet med å forbedre den videregående opplæringen. Stress kan være et godt overbyggende begrep som henger nøye sammen med mange andre sentrale faktorer i skolen, blant annet læringsutbytte og atferd. Man bør også se nøye på hvordan undervisningen legges opp, både i forhold til arbeidsbelastning, organisering av skoledagen og graden av tilpasset opplæring. Sist, men ikke minst, konkluderer denne masteroppgaven med at kunnskap om stress og stressmestring bør inngå som en viktig del av skolens opplæringstilbud, fordi mye tyder på at elever generelt vet veldig lite om hva som utløser stress, hvilke konsekvenser det kan få, og hvordan man kan forebygge og redusere negative konsekvenser av stress. Økt kunnskap om dette kan være noe av det viktigste elevene kan få med seg, både for å lykkes bedre i skolen, og for å mestre de utfordringer som kommer senere og på andre områder i livet.

English: The research question in this Master thesis has been: To what extent do pupils in upper secondary school experience negative stress, and what connections exist between stress, benefits of education, behaviour and teaching? The theoretical background is based on general theories on stress, burnout and mental health, as well as theories connected with pedagogy and adapted education. The research design has consisted of a quantitative questionnaire run on 70 pupils of the second year level of upper secondary school, as well as a qualitative shadowing method, that is to say, both observations of and an interview with one of the pupils of the sample. This triangulation of methods turned out to give many interesting and valid findings that could be used in the discussion of the research question. Concerning the existence of stress among pupils, it turned out that especially girls experience a lot of negative stress. The renowned questionnaire on stress and burnout Bergen Burnout Index showed that as many as 36.4 % of the girls got a score placing them in the categories “border zone of burnout” or “burnout”, while only one boy, 2.7%, scored as high. The numbers for the girls are considerably higher than the numbers for employees in the healthcare sector, which are measured with the same instrument. Both quantitative and qualitative results in this study show that there is a strong link between experienced stress, benefits from education and behaviour. The group with the highest levels of stress benefits considerably less from education, has a clearly more educational and learning restrained behaviour, fells more sorry for themselves in school and is more often tired and out of sorts in class, compared with the group of pupils which reported low levels of stress. The pupil who was shadowed showed several signs of burnout, with both physical and mental ailments she claimed were school related. In addition to the fact that stress turned out to be high among girls, there is also reason to claim that the experience of stress results in fairly big negative consequences for those pupils this concerns. Another aim was to find some important causes of school related stress by looking at the connection between stress and the teaching that was given. Here the study showed that many pupils experience that the total workload in school is very high, both concerning time spent and high demands on skills. Both methods used also gave results that indicate that lack of adapted education is an important reason for negative stress among pupils. Based on these results there is reason to claim that the subject stress should become a new area of focus in the work of improving upper secondary education. Stress could be a good covering concept that is closely connected with many other central factors in school, such as benefits of education and behaviour. One should also look closely at how the teaching is laid out, both in connection with workload, organisation of the school day and the degree of adapted education. Last, but not least, the master thesis concludes that knowledge about stress and mastering stress should be included as an important part of the educational offerings of schools, because many things indicate that pupils generally know very little about what causes stress, what consequences this may have and how one prevents and reduces the negative consequences of stress. More knowledge about this could be one of the most important things the pupils could get, both to succeed in school and to master the challenges that come later and in other areas of their lives.