Norges Jeger- og Fiskerforbunds testjegerprosjekt : en vurdering av drepeevne for ulike hagltyper
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/133609Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSammendrag
Norsk: På grunn av sin giftighet har blyhagl vært forbudt på jakt i Norge siden 1. januar 2005.
Siden bly har vært det vanligste haglmaterialet for bruk på jakt i lange tider, er vi nå nødt til å
finne andre moderne patrontyper som har tilfredsstillende ballistiske egenskaper og som ikke
er giftige. I Norges Jeger- og Fiskerforbunds (NJFF) testjegerprosjekt har jegere i felt testet
ulike haglmaterialer med hensyn på drepeevner på en rekke ulike jaktbare fugler og pattedyr.
De fem hagltypene testet var bly, Hevi-Shot, stål, Tungsten-Matrix og vismut. Alle de fire
moderne haglmaterialene regnes for å være giftfrie etter at de er testet i kontrollerte
eksperimenter av U.S. Fish and Wildlife Service. Prosjektet ble gjennomført sesongene 2002-
03, 2003-04 og 2004-05. Totalt rapporterte 75 testjegere over 3000 skudd som ble brukt til å
beregne drepeevnen på pattedyr, ryper, duer, vannfugl og skogsfugl. For hver art noterte
jegerne sine resultater for ulike hagltyper, haglnummer (US-numrering) og ved ulike
skuddavstander.
Valg av patrontype
På bakgrunn av resultatene våre og annen litteratur kan vi generelt si at valg av
haglnummer innenfor et gitt haglmateriale har stor betydning for drepeevnen ved jakt på
mange arter. Vi finner også kombinasjoner av haglnummer og -materiale som gir en
drepeevne som er på høyde med tilsvarende blyhagl. Siden datamaterialet vårt varierte
veldig i forhold til de ulike haglmaterialene testet har vi vært forsiktige med å gå ut med
anbefalinger basert på et tynt materiale, selv om enkelte patrontype/viltgruppekombinasjoner
skulle vise tilsynelatende gode resultater. Videre er det viktig å være klar
over at mange andre faktorer som vi ikke har hatt kontroll over også har påvirket resulatene
våre og bidratt til den variasjon vi ser. Slike faktorer kan for eksempel være ulike
jegerferdigheter, geværtyper, trangborings-grad og særegenheter ved de ulike
ammunisjonstypene, slik som for eksempel variasjon i utgangshastighet i ulike våpen og
ved forskjellige temperaturer. Det aller viktigste er allikevel at det finnes kombinasjoner av
haglmateriale og -nummer som, hva drepeevne angår, er fullgode erstatninger for blyhagl ved jakt på samtlige arter som er representert i denne undersøkelsen.
Pattedyr
Alle haglmaterialene ser ut til å ha drepeevner på nærmere 100 % for pattedyr, slik at det er
lite som tyder på at haglmaterialet har noen som helst betydning for drepeevnen ved jakt på
pattedyr som rev, rådyr og hare. Her skytes det normalt mot dyr som er i langsom bevegelse,
eller som står i ro, og vitalt treffområde er såpass stort at jegerne treffer der de skal. Disse
resultatene kan kanskje bidra til å fjerne myten om at stål ikke egner seg på rev- og rådyrjakt,
slik det lenge er blitt hevdet i enkelte jegermiljøer.
Ryper og duer
Også på andre arter ser vi at flere av alternativene når opp til blyets drepeevne, gitt at man
bruker korrekt haglnummer. For ryper, som vi hadde et stort datamateriale på, er både
vismut 6-7, stål 2 og Hevi-Shot 5-6 fullt på høyde med bly i alle numre, mens stål 3-4 og
Tungsten-Matrix 6 sannsynligvis også er gode alternativer. Hvis vi skal komme med noen
anbefalinger for patronvalg på duejakt, er de nødt til å baseres på det begrensede
tallmaterialet vi hadde for duer. I så fall ser det ut til at både stål og vismut 5-7 har gode
drepeevner.
Skogsfugl og vannfugl
På skogsfugljakt er både vismut 4-7 og Tungsten-Matrix 5-6, samt stål 5 og muligens 3-4
gode hagltypevalg, mens både Hevi-Shot 4, og Tungsten-Matrix 1-2, samt vismut 2-7 er
gode valg til vannfugljakta. Også stål 5-6 er bra på vannfugljakt. Siden både skogsfugl- og
sjøfuglartene varierer mye i størrelse, bør jegerne naturlig nok velge de groveste
haglstørrelsene på store arter, og de finere størrelsene på små arter.
Andre hensyn
Det er selvsagt ikke bare drepeevne som er avgjørende for jegernes valg av haglmaterialer.
Eksempelvis gir både stål og Hevi-Shot langt mer rikosjetter enn de andre alternativene, og
dette bør derfor ikke brukes i områder med mye bart fjell og stein. Stålhagl kan også
forårsake problemer i behandling av treprodukter dersom stål blir brukt til jakt i
skogsområder (jfr. Danmark). I tillegg gir de ulike patronene forskjellige skuddbilder i
forskjellige våpen, så jegerne bør teste et utvalg av patronene på skive før jakta for å finne
frem til det beste alternativet i sitt eget våpen. Som før, bør jegerne dessuten tilpasse valg
av haglnummer til den arten de jakter på, slik at man både sikrer god nok dekning og
inntrengning, uten at man skyter viltet i filler.
Dersom man veksler mellom ulik type ammunisjon, med varierende utgangshastighet og
vekt, er det viktig å også tilpasse skytingen, etter hva slags ammunisjon man bruker. Så
hvis fordommer og jegerpsykologi, samt skytetrening med riktig type ammunisjon, spiller
en såpass stor rolle som vi har grunn til å tro, må vi regne med at drepeevnen til de nye
patrontypene vil forbedres etter hvert som disse tas i bruk og nye generasjoner av jegere
uten blyerfaring vokser opp.
Vi kunne for de fleste dyregruppene påvise en negativ trend i drepeevne med økende
skuddavstander. I studier hvor effekten av jegerferdighet er fjernet ved bruk av kontrollerte
eksperimenter på stillestående blink, ser vi at drepeevnen er svært stabil på alle avstander
opp til 35 meter uavhengig av hvilket haglmateriale som brukes. Med andre ord er det
sannsynligvis jegernes reduserte treffsikkerhet som gjør at drepeevnen blir dårligere på
lengre avstander. Men, siden ulike hagltyper og utgangshastigheter både krever ulikt
foranhold og kan gi ulike skuddbilder (spredning på haglene) i forskjellige våpen, kan vi
også si at reduserte drepeevner på lengre avstander indirekte skyldes haglmaterialenes
egenskaper. English: Due to its toxicity, Norway imposed a general ban on hunting with lead shot from 1
January 2005. Since lead has long been the most common form of shotgun ammunition used
in hunting, this ban has necessitated an evaluation of the killing efficiency of non-toxic
alternatives now available to Norwegian hunters. In the Norwegian Association of Hunters
and Anglers’ (NJFF) test hunter project, the killing characteristics of different ammunition
substances were tested in the field by hunters on a number of game birds and mammals. The
five alternative shot types tested were lead, Hevi-Shot, steel, Tungsten-Matrix and bismuth.
The four alternatives to lead shot have been classified as non-toxic by the U.S. Fish and
Wildlife Service after controlled experiments.
The project was conducted during the hunting seasons of 2002/03, 2003/04 and 2004/05. A
total of 75 hunters reported on the killing efficiency of over 3000 shots fired at game
mammals (roe deer, mountain hare and red fox), ptarmigan (Lagopus sp.), wood pigeons,
waterfowl (ducks, geese, and cormorants), and forest grouse (capercaillie and black grouse).
For each species, hunters recorded their results relative to shooting distance and the type and
(US-) size of shot used.
Choice of ammunition
On the basis of our own results and those garnered from the literature, the choice of shot
size within a given shot substance have great influence for the killing efficiency on a wide
range of game species. We also find certain combinations of shot size and shot substance
that show killing efficiencies corresponding that of lead. Since our sample sizes varied
greatly between different shot substances, we have been careful to make recommendations
based upon few observations, even though we observed favorable results for certain
combinations of ammunition and species. Most importantly, we have found combinations
of alternative shot substances and sizes that satisfactorily replace lead ammunition for
hunting all game species included in this study. Game mammals
All shot substances tested had killing efficiencies close to 100% for game mammals, which
indicates that all alternatives tested were satisfactory for hunting game mammals such as red
fox, roe deer and mountain hare. Normally, such game mammals are shot in situations where
they are relatively slow-moving or standing still, with large vital areas that are relatively easy
to hit. These results effectively dispel the notion held by many hunters that steel shot in
particular is a poor alternative for hunting these species.
Game birds
For bird species, we also see that non-toxic shot types have similar killing efficiencies
relative to lead shot, providing the proper shot sizes are utilized. For willow and rock
ptarmigan (for which we had a large sample size for a specific species group), bismuth No.
6-7, Steel No. 2 and Hevi-Shot No. 5-6 were equivalent to lead in their killing efficiency,
while Steel No. 3-4 and Tungsten-Matrix No. 6 were possibly also good alternatives.
Although our sample size for wood pigeons was somewhat limited (n = 145), it appears
that steel shot 5-7 and bismuth 5-7 were the most effective ammunition types. For forest
grouse, bismuth No. 4-7, Tungsten-Matrix No. 5-6, and Steel No. 5 (and possibly Steel No.
3-4) were effective loads. For water birds, we found that Hevi-Shot No. 4, Tungsten-Matrix
No. 1-2, along with bismuth No. 2-7 and Steel No. 5-6 performed satisfactorily. Since
grouse and water birds vary greatly in size, hunters will naturally have to choose larger shot
sizes for larger birds and the converse for smaller birds.
Other considerations
Of course, there are also other factors in addition to killing efficiency which hunters must
take into account when selecting ammunition. For example, hard shot types such as Hevi-
Shot and steel ricochet more than the other alternatives, and should therefore not be used in
areas with a preponderance of exposed rock surfaces. Steel shot is also problematic for the
lumber industry due to damage to saws, and may be locally banned by some forest owners,
as is the case in Denmark. In addition, different shot substances produce varying shot
patterns with different weapons. Therefore, hunters should test their guns with different
cartridges on paper targets before going afield in order to determine which loads perform
best for them. Of course, hunters will always have to select the shot size which yields
optimum results for a given game species.
If hunters use ammunition composed of different substances for different purposes, it is
important that they understand differences in ballistics associated with these and adapt their
shooting accordingly. We are confident that experience and training over time will ensure
that hunters both old and new will be equally proficient in humanely killing game as they
were before the lead shot ban was imposed.
For most game species, we demonstrated a negative correlation between killing efficiency
and shooting distances. In controlled experiments using stationary subjects, the literature
indicates that killing efficiency is stable up to 35 meters independent of the shot substance
used. Thus, the ability of shooters to hit game apparently decreased as distance increased in
our study. Since different shot types have different weights and velocities, these will effect
deflection angles (leading distance) as well as shot patterns produced by different weapons.
As such, reduced killing power is also an indirect result of the substance shot is composed
of.
Serie
Oppdragsrapport01/2006