dc.contributor.author | Paulsen, Jan Merok | |
dc.date.accessioned | 2010-10-14T12:32:37Z | |
dc.date.available | 2010-10-14T12:32:37Z | |
dc.date.issued | 2010 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7671-797-6 | |
dc.identifier.issn | 1501-8571 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/133717 | |
dc.description.abstract | Norsk: Denne utredningens formål er å analysere individuelle og organisatorisk faktorer som er kritiske for initiering, implementering
og utvikling av denne type bilingvale tilbud i norsk videregående skole. Hvilke faktorer gir forklaring på
at lærere implementerer og opprettholder CLIL? Hvilke organisatoriske og ledelsesmessige faktorer fremstår som
viktige? Utredningen er delt i to rapporter. Denne rapporten legger vekt på didaktiske faktorer sett fra lærernes
perspektiv, mens den etterfølgende rapport 2 analyserer og drøfter organisatoriske faktorer som påvirker initiering
og spredning av CLIL. Utredningen er basert på data samlet inn ved syv skoler som deltar i prosjektet skoleåret
2009-2010 med tillegg av sekundærdata og publiserte empiriske studier av bilingval undervisning i norsk videregående
skole.
Analysen viser for det første at CLIL er en generell pedagogisk metode med et bredt anvendelsesområde, ved at metoden
er implementert i en rekke fag som spenner over alle tre årstrinn i studiespesialiserende videregående skole.
I tillegg belyser dataene implementering av CLIL i yrkesopplæringen. Poenget med denne observasjonen er at det
er i liten grad dokumentert fagspesifikke hindringer for å implementere CLIL. For det andre viser dataene entydig at
implementering av CLIL, i tråd med det en kunne forvente, er et individuelt og motivasjonsdrevet prosjekt. Det kreves
ekstra innsats og engasjement fra den enkelte lærer for å lykkes med CLIL, og både initiering og implementering er
derfor betinget av den enkelte lærers individuelle motivasjon og opplevde kompetanse i engelsk. Fagkolleger på
egen skole påvirker, for det tredje, i liten grad den enkelte lærers beslutning om å initiere CLIL. Derimot fremstår,
for det fjerde, støtte fra ledelsen, en internasjonalt orientert skolekultur og det eksterne CLIL-nettverket som er
etablert rundt Fremmedspråksenteret som positive drivere. Strukturelle faktorer rundt timeplan og gruppedelinger
fremstår likeledes som barrierer i flere av casene. For det femte viser den didaktiske analysen i denne rapporten
stor variasjonsbredde i vurderingsformer, faglig innhold, arbeidsmåter, bruk av læremidler og faglig kontekst. Avslutningsvis
er de empiriske analysene sammenfattet i tre teoretiske perspektiver som systematisk underbygges i datamaterialet. | en_US |
dc.description.abstract | English: The purpose of the reported study was to analyze individual and organizational factors that emerge as critical for
initiation, implementation and further development of CLIL practices in Norwegian upper secondary education. What
are explanatory factors of implementation and sustainability of teachers’ CLIL practices? And what kind of leadership
variables and organizational conditions emerge as critical? The analysis has resulted in two separate papers. Whereas
the subsequent paper analyzes and discusses organizational factors, this paper emphasizes didactical factors
seen from the individual teacher’s perspective. The project is based on data collected at seven schools participating
in 2009-2010, accompanied by secondary data and review of empirical studies of bilingual education in Norwegian
upper secondary education.
The analysis shows, firstly, that CLIL is a general pedagogical methodology with a wide range of applications, encompassing
several subject domains at all three levels of upper secondary schooling. The analytical point of this observation
is that there is few context bound limitation for implementing CLIL in the school domain subject to investigation.
Second, as expected, the data shows that the implementation of CLIL is typically a motivationally driven project by
the individual teacher. In order to succeed with CLIL, an extra effort is demanded by the teacher, and both initiation
and implementation is therefore contingent of the individual teachers’ motivation and perceived competence in English
language. Professional colleagues affect, thirdly, to a very little extent the individual teachers’ decision to implement
CLIL. Leadership support, an internationally oriented school culture and the external CLIL network, established
by the National Centre, emerge, fourthly, as positive drivers for implementation. Moreover, time table conditions and
student grouping routines emerge as potential barriers for implementation. Fifth, the didactical analysis shows wide
variation in subject content, working methods, teaching materials and evaluation methods in use. Finally, the empirical
analysis is discussed in the light of three theoretical perspectives that were systematically supported by the data. | |
dc.description.sponsorship | Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Oppdragsrapport;02/2010 | |
dc.subject | Content Language Integrated Learning | en_US |
dc.subject | bilingval undervisning | en_US |
dc.subject | didaktikk | en_US |
dc.subject | CLIL | en_US |
dc.title | Lærerperspektiver på CLIL: Didaktiske valg og rammebetingelser. Evaluering av CLIL i videregående skole 2009–2010: Del 1 | en_US |
dc.title.alternative | Teacher Perspectives on CLIL: Didactical choices and critical conditions | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283 | en_US |
dc.source.pagenumber | 34 | en_US |