Romerikselgen - arealbruk etter Gardermoutbyggingen : Konsekvenser av Forsvarets etablering av nye øvings- og undervisningsområder på Øvre Romerike
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/133776Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk: Øvre Romerike har de siste 10 år hatt en rekke store utbygginger. Det er samtidig et viktig
vinterbeiteområde for elg fra et stort omland. Elgens bruk av disse vinterbeiteområdene ble kartlagt
før de større utbyggingene startet. Forsvaret vil i løpet av 2004 ta i bruk nye øvings- og undervisningsområder
på Øvre Romerike, og ønsket derfor en status på hvordan elgen brukte områdene
før øvelsesaktivitetene startet opp. Dette for å få en beskrivelse av 0-situasjonen, og for å gjøre
avbøtende tiltak slik at de negative konsekvenser ble så få som mulig.
Elgens arealbruk vintersesongen 2002/2003 ble kartlagt ved telling av hauger med elgmøkk på
mindre fl ater lagt ut i et systematisk grid innen øvings- og undervisningsområdene og i omkringliggende
arealer. Disse data ble supplert med tellinger av spor etter elg som passerte Gardermobanen
i faunapassasjer. Møkkdataene er analysert både ved romlig interpolasjon (kriging) og med bruk
av ressurs-seleksjonsfunksjoner (RSF). Resultatet fra begge analysene er presentert på kart.
Analysene viste at skogarealene ved Trandumskogen utgjorde kjerneområdet når det gjaldt
elgens bruk av arealene på Øvre Romerike, og at det fra dette området gikk en aktivitetssone
både i nordøstlig og sydøstlig retning. Undersøkelsen viste også at det var mye elg i et område
nordøst for Forsvarets leir ved Hauerseter, og at nærområdene til E6 på østsiden er mer i bruk nå
enn tidligere. Habitatmodellen fra RSF-analysene er basert på to typer forklarings-variabler: 1)
avstander til veger, passeringspunkt og befolkningssentra og 2) areal av enkelte skogtyper (CORINE
land cover klasser). Ut fra modellen kan ulike scenarier predikeres ved å gjøre forskjellige
endringer i modellvariablene.
Møkktellingene sammen med sportellingene viste at nå – 5 år etter åpningen av Gardermobanen
– fungerte fl ere av faunapassasjene langt bedre enn ved tidligere evaluering (1999). Tre scenarier
er beskrevet over mulige utviklinger når det gjelder forholdene for elg og konfl iktene mellom elg
og folk. Dersom Forsvaret i sin øvelsesaktivitet tar de hensyn som foreslås i rapporten, forventes
det at øvelsesaktiviteten vil ha liten innvirkning på elgbestanden. Fremtidige forhold for elg vil
derimot være svært avhengig av hvordan den videre arealutbygging på Øvre Romerike blir og
hva som skjer av tiltak på E6. English: Upper Romerike has had a succession of large developments over the last 10 years while it remains
the most important winter grazing area for moose from the surrounding region. How moose used this
winter grazing was documented before most of the development projects began. The Defense Department
plans to begin using new training areas in upper Romerike in 2004 and they wanted a status report on how
moose were using these areas before any military training activities began. This will defi ne the null impact
situation and help to suggest mitigation measures that will make the negative consequences of training
activities as few as possible.
Habitat use by moose during the winter of 2002-2003 was mapped by counting moose droppings
along smaller transects laid out in a systematic grid within the training areas as well as in the neighboring
areas. These data were supplemented with counts of moose tracks through wildlife crossings over the
Gardermoen railway. The dropping data was analyzed using both spatial interpolation and with Resource
Selection Functions (RSF) and both are presented on maps.
The map shows that the forested area of Trandumskogen made up the central core of moose activity
in the Upper Romerike region with moose activities extending out from this in both a northeastern and
southeastern direction. The study also showed that there were many moose located in an area just northeast
of the Army camp at Hauerseter and that moose were using the adjacent area on the east side of E6
more than had been registered earlier. Habitat models from the RSF analysis were based on two types of
explanatory variables – distance to roads, wildlife passages, and human concentrations; and the areal coverage
of different forest types (according to CORINE land cover classifi cations). Using these models we
then tested different activity and development scenarios to model the expected changes in moose habitat
use and activity.
Counts of moose droppings together with track counts showed that the wildlife passages along the
Gardermoen Railway functioned better now (5 years after the opening of the railway) then when they were
fi rst evaluated in 1999. Three scenarios of possible future developments in habitat conditions or changes
in moose-human confl icts are described. Should the Defense Department take the precautions suggested
in this report during their training activities then it is expected that such activity will have little impact
on the moose population. However, the future situation for moose is extremely dependant upon how additional
land development throughout out the Upper Romerike area is conducted and what happens with
mitigation measures along E6.
Serie
Rapport07/2004