dc.contributor.author | Nordahl, Thomas | |
dc.contributor.author | Kostøl, Anne Kristoffersen | |
dc.contributor.author | Mausethagen, Sølvi | |
dc.date.accessioned | 2010-04-16T11:40:25Z | |
dc.date.available | 2010-04-16T11:40:25Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7671-730-3 | |
dc.identifier.issn | 1501-8563 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/133860 | |
dc.description.abstract | Norsk: Atferdsproblematikk har i mange sammenhenger framstått
og framstår fortsatt som en av de største utfordringene lærere møter i
både grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet,
2008). I denne rapporten presenteres resultatene fra et forskningsprosjekt
der det er identifisert organisatoriske og kontekstuelle kjennetegn ved skoler
med lav forekomst av atferdsproblemer. Forskningsarbeidet er basert på
både kvantitative og kvalitative analyser. Gjennom statistiske analyser av en
kartleggingsundersøkelse våren 2008 er det identifisert tre skoler med relativt
omfattende atferdsproblemer og tre skoler med lite atferdsproblemer.
Det er valgt en ungdomsskole og to barneskoler i hver av de to skoletypene.
I disse seks skolene er det senere foretatt både en strukturert og mer
åpen observasjon av undervisningen og intervjuer av lærere og rektorer.
Til sammen er det observert 108 undervisningsøkter og gjennomført 36
intervjuer. Gjennom en vurdering av sammenhengene mellom det kvalitative
og kvantitative materialet har vi kunne framstille og dokumentere likheter
og forskjeller mellom disse skolene.
Resultatene viser at det er systematiske og tydelige forskjeller mellom skoler
med henholdsvis lite og mye atferdsproblemer. Skolene med lite atferdsproblemer
har lite bråk og uro i timene, få elever som viser en utagerende
atferd, et godt læringsutbytte blant elevene, lite spesialundervisning og god
arbeidsinnsats. Det er en klar sammenheng mellom atferden blant elevene
på skole og deres arbeidsinnsats og læringsutbytte. Disse positive resultatene
ser ut til å ha en klar sammenheng med ledelse, organisering, læringsmiljø,
klasseledelse og undervisning i disse skolene. På skolenivå er det
tydelig ledelse, godt samarbeid mellom lærere, lite bruk av organisatorisk
differensiering i nivågrupper eller aldersblanding og et relasjonelt elevsyn
der elevens problemer sees i en kontekstuell sammenheng. På klassenivå
bærer undervisningen preg av autoritativ klasseledelse, positive relasjoner mellom elever og lærere, et godt samhold mellom elevene i stabile sosiale
felleskap, tydelige forventinger til læring og atferd og aktivt bruk av ros og
oppmuntring.
De interne faktorene vi finner i skoler med lite atferdsproblemer er i stor
grad de faktorene som forskning beskriver at beskytter mot atferdsproblemer
i skolen. Dette understreker at skolene med lite atferdsproblemer
vektlegger undervisningsog organiseringsprinsipper både på skole- og klassenivå
som vil forebygge atferdsproblemer og som det er dokumenteres at
resulterer i en pro-sosial atferd blant elevene, et positivt læringsmiljø og et
godt læringsutbytte. | en_US |
dc.description.abstract | English: Social and behavioural problems are amongst the most serious
challenges on the learning environment seen in today’s schools (Kunnskapsdepartementet,
2008; Ogden, 2001; Sørlie, 2000; Nordahl, 2000; Kjærnslie
et al., 2004). This project has aimed to identify organisational and contextual
features in schools and classrooms with limited signs of social and behavioural
problems in particular, based on both quantitative and qualitative analysis. Based
on a large survey investigation (Nordahl and Sunnevåg, 2008), three schools
with limited signs and three schools with large signs were selected. There were
performed classroom observations and interviews, and there was an aim to
analyze on classroom level as well as school level. Thus, through the quantitative
and qualitative analysis we are able to say something about differences and
similarities amongst these six schools.
Contextual features in the plus-schools are, amongst others, good classroom
management, good relationships between teacher and students, engaging
teaching, adapted education within the classroom environment, high emphasis
on learning and less use of individual and differentiated organisational forms
and working methods. On the school organisation level, prominent features are
a school culture marked by cooperation and educational reflection. Professional
freedom, trust and loyalty are emphasized, but within common standards
and values. Further, there are explicit expectations from the school management,
both towards the teachers and the students. The schools are focused on
development, but prioritizing just a few projects. The plus-schools impart a contextual
and social perspective on behavioural problems. Lastly, the students
are organised in stabile classroom environment. | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Høgskolen i Hedmark - Rapport;03/2009 | |
dc.subject | atferdsproblemer | en_US |
dc.subject | organiseringsprinsipper | en_US |
dc.subject | klasseledelse | en_US |
dc.subject | skoleledelse | en_US |
dc.subject | behavioral problems | en_US |
dc.subject | organizational principles | en_US |
dc.subject | class management | en_US |
dc.subject | school management | en_US |
dc.title | Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer : En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene | en_US |
dc.title.alternative | Schools with limited and large signs of behavioral problems | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280 | en_US |