Våren kommer! Forskerspiren som metodisk tilnærming i et feltarbeid
Abstract
Norsk: Rapporten beskriver et undervisningsopplegg som ble gjennomført
på femte årstrinn våren 2008 som en del av prosjektet Bedre læringsstrategier
i realfag, et samarbeidsprosjekt mellom Nes kommune i Akershus
og Høgskolen i Hedmark. Innholdet er knyttet til hovedområdet Mangfold i naturen
i naturfag og omhandler blomsterplantenes bygning og en gjennomgang
av tolv vanlige vårplanter. Sentralt i undervisningsopplegget er at elevene skal
ta i bruk utforskende arbeidsmåter og gjennomføre et «forskerspireopplegg»,
der det inngår en praktisk og teoretisk undersøkelse av hvordan vårplantene
er tilpasset til å spire og sette blomst og frukt tidlig på våren.
For å undersøke i hvilken grad elevene klarte å gjennomføre en undersøkelse
etter «forskerspire»-metoden og hvilket faglig utbytte de fikk ble det ført feltnotater,
både inne i klasserommet og ute i felt, og det ble gjennomført intervjuer
med elevene i etterkant. I tillegg utgjør elevarbeidene, det vil si notatene fra
feltarbeidet, loggskjemaene og plakatpresentasjonene en viktig del av datagrunnlaget.
Hovedfunnene er at elevene har mange forslag til hypoteser de ønsker å undersøke
og at de klarer å undersøke hypotesene, også i felt. Presentasjon av
resultatene i klassen ble derimot ensformige og kjedelige og ga lite utbytte for
de elevene som hørte på. Det fremgår tydelig av intervjuene at elevene setter
pris på praktisk arbeid ute i naturen. Elevene klarte langt på vei å gjennomføre
forskerspireopplegget slik de hadde planlagt, men vi ser også at skal arbeid
med hovedområdet Forskerspiren bli vellykket, må det læres over tid. Vi erfarte
at vårplantene er et velegnet tema i Mangfold i naturen i femte årstrinn og
at skal feltarbeid bli vellykket, må det være godt planlagt, ha en stram «regi»
og ha tydelige læringsmål. English: The teaching activities described in this report was implemented
in fifth grade in spring 2008 as part of the project Better Learning Strategies
in Science and Mathematics, a joint project between the municipality of Nes
in Akershus and Hedmark University College. The content is linked to the
main curriculum-area Diversity in nature and deals with the building of the
flower plants and a review of twelve common spring-plants. Central to the
teaching program is that students should make use of investigative methods
and implement a «Budding researcher approach», which included a practical
and theoretical investigation of how spring-plants are adapted to germinate
and flower and set fruit in early spring.
To investigate the extent to which students were able to conduct a «budding
researcher»-investigation and the academic benefit they received, there was
recorded field notes, both inside the classroom and out in the field, and it
was conducted interviews with students afterwards. In addition, the student
works, that is, notes from field work, log forms, and poster presentations are
an important part of the data.
The main findings are that students have many suggestions to the hypotheses
they wish to investigate and that they are able to examine the hypothesis,
also in the field. Presentation of the results in class, however, was monotonous
and boring, and gave little benefit for those students who listened. It
appears evident from the interviews that students appreciate the practical
work outdoors. The students did well on the way to conduct «the budding
research»-program as they had planned, but we also see that a successful
working with The budding researcher, needs learning over time. We found
that spring-plants is a suitable theme of Diversity in nature in the fifth grade
and that if the fieldwork will be successful, it must be well planned, be strict
«organized» and have clear learning objectives.