Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder: Nasjonal surveyundersøkelse om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene
Andersen, Camilla Eline; Engen, Thor Ola; Gitz-Johansen, Thomas; Kristoffersen, Chamilla Strædet; Obel, Lise Skoug; Sand, Sigrun; Zachrisen, Berit
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/133970Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk: I denne rapporten presenteres resultater fra en surveyundersøkelse
gjennomført i barnehager i rurale strøk i sju fylker høsten 2009.
525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen
har hatt som mål å innhente kunnskaper om hva som kjennetegner
flerkulturelle
barnehager i rurale strøk. Kun 18 av Norges 430 kommuner faller
utenfor den definisjonen vi har brukt av rural. Surveyen kan slik sees som relevant
for kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehager i store deler av Norge.
I undersøkelsen er det lagt særlig vekt på å kartlegge profesjonsutøveres
arbeid med minoritetsspråklige barn og deres familier, og bakgrunnstall som
kan skildre et bilde av en del kontekstuelle forhold for pedagogisk virksomhet.
Det er blant annet innhentet kunnskap om hvilke språk som er representert,
hvordan barnehagen arbeider med språk og kartlegging av språk, hvilket
innhold som presenteres i strukturerte aktiviteter, personalets utdanning og
språk, og foreldresamarbeid. Det er gjort frekvensanalyser av svarene på alle
spørsmålene i spørreskjemaene. Videre er det gjort variansanalyse på noen
av spørsmålene. Rapporten vektlegger i stor grad å presentere resultater fra
undersøkelsen. Disse er slik vi forstår det interessante for videre systematisk
arbeid for å heve kompetansen blant personalet i barnehager. De er også
interessante sett opp mot Kunnskapsdepartementets fokus på kvalitet på innholdet
i barnehagen. Resultatene viser at det i alle kommuner i de sju fylkene
finnes minoritetsspråklige barn i barnehage. 84 prosent av styrerne svarer at
det i dag går flerspråklige barn i deres barnehage. De resterende 16 prosent
har arbeidet med minoritetsspråklige barn de siste tre årene. Det er imidlertid
få barn med flere språk i hver barnehage, i ca. 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går
tre eller fire flerspråklige barn. Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige
barn i barnehager i rurale områder, har enten polsk, somalisk, arabisk eller
somalisk som morsmål. Et sentralt funn er at det kun er 3 prosent av profesjonsutøvere
i undersøkelsen som har fordypning og/eller videreutdanning i
flerkulturell pedagogikk eller liknende. Dette ser ut til å gjenspeile seg i den
praksisen som respondentene rapporterer. Et eksempel er hva slags innhold
som velges i strukturerte aktiviteter i barnegrupper. Det ser også ut til at
styreres utdanningsbakgrunn i flerkulturell pedagogikk har betydning for den
pedagogiske praksisen barn og foreldre møter i barnehagen i rurale områder.
Videre er fraværet av minoritetsspråkene i de rapporterte pedagogiske praksiser
slående. Det ser ut til at norsk dominerer, både når det gjelder kulturelle
uttrykk og innhold, og når det gjelder språk. Norsk i denne sammenheng kan
se ut til å bevege seg innenfor en monokulturell betydning. English: This report presents results from a survey that was carried out
in kindergartens in rural areas in Norway 2009, and where 525 preschool
teachers and 288 head teachers of kindergartens were the respondents. The
data from this survey provide knowledge of how kindergartens work with a diverse
group of children, and thus functions as a ground from which to critically
plan future educational policies for the field of early childhood education in a
multicultural society. For clarification, a multicultural kindergarten was defined
in the survey as a kindergarten where children from linguistic and cultural minorities
attend. The respondents were asked about various topics and pedagogical
practices related to how they worked with children and families from
linguistic and cultural minorities in their institutions. They were asked questions
or asked to respond to statements about their educational backgrounds, how
they worked with linguistic minorities to learn Norwegian and to support home
languages in formal and informal activities, in what ways they cooperated with
parents, who is responsible for the various language learning activities, which
topics that were most often used in formal pedagogical situations and what
cultural context they were based on (for example, Norwegian, Somali, Polish),
thoughts regarding the role of play, etc. They were also asked more informative
contextual questions letting us imagine some of the premises of practices
in rural areas.
The survey aimed at creating knowledge about how staff in kindergartens in
rural districts work to cater for the learning and participation of children from
linguistic and cultural minorities, and some of the conditions they work under.
The reported practices can also say something about how all the children are
exposed to the fact that Norway is understood as a multicultural society. The
survey is part of a larger project were also qualitative methods are used. In short, the results that is presented in this report show that most preschools
in rural areas have a low number of children and parents with minority backgrounds,
very few of the professional staff have formal multicultural education,
when working with language it is the Norwegian language that seem to be
taken up, local/Norwegian culture is dominating when preschool teachers are
taking part in meaning making with the children, etc.