Natur-, frilufts- og gårdsbarnehager: Hva kjennetegner disse? Hva betyr de for barnas utvikling?
Abstract
Norsk: Rapporten beskriver en undersøkelse som ble gjennomført i
2009 og 2010. Vi har hatt tre grupper av informanter. Ansatte i et utvalg av
natur-, frilufts- og gårdsbarnehager. Lærere på 1. årstrinn der noen av elevene
har gått i disse barnehagene. Elever på 4. årstrinn der noen har gått i
tradisjonelle barnehager og noen i naturbarnehager.
Rapporten gir først en oversikt over forskningsprosjekter som dokumenterer
hvor viktig det er for barn å være mye ute. Det er blant annet viktig i forhold
til oppvekststed og egen identitet. Barn som er mye ute utvikler en god motorikk.
Opplevelser ute i naturen gir dem god sansetrening. Ved å være mye
ute får barna nærkontakt med naturen og derigjennom rike naturopplevelser.
Noen forskere mener at det å være mye ute gir en positiv helseeffekt.
Fra den første naturbarnehagen ble etablert i Norge i 1986, har antall natur-,
frilufts- og gårdsbarnehager økt. Det finnes ingen offisielle føringer på hva
virksomhetene i disse barnehagene skal være. Våre funn viser at barnehagene
legger stor vekt på verdien av naturkontakt og mye uteliv. De er ute
store deler av dagen, og de har uteplasser av ulike typer. Uteplassene brukes
i samlingsstund, til å tilberede mat over bål, og er utgangspunkt for fri lek og
andre aktiviteter. Mange har lavvoer eller gapahuker der de minste barna kan
sove. I gårdsbarnehagen er kontakt med dyr et viktig element. Vårt bestemte
inntrykk er at de fleste barnehager har mye utetid, og at den har økt de siste
årene.
Mange førskolelærere hevder at noen år i natur-, frilufts- og gårdsbarnehager
er den beste start vi kan gi barna. De blir mer harmoniske, selvstendige og
trygge enn andre barn. Vår undersøkelse prøver å se om dette stemmer. Vi ønsker også å finne ut
om barn i slike barnehager får et mer bevisst forhold til naturen og om de har
bedre naturkunnskaper enn andre barn. Å måle sosial kompetanse hos barn
er svært vanskelig.
Det er mange faktorer utenfor barnehagen som også påvirker barns atferd
og holdninger. Med disse forbehold kan vi se antydninger til at elever som har
gått i natur-, frilufts- og gårdsbarnehager er noe mer selvstedige enn andre
elever. Våre funn viser også at disse elevene har tilegnet seg god naturkunnskap
og at den generelt er bedre enn hos elever som har gått i tradisjonelle
barnehager. Elever som har gått i natur-, frilufts- og gårdsbarnehager synes
også å være gladere i naturen og liker bedre å være på tur enn andre elever. English: The report describes a survey conducted in 2009 and 2010. We
had three groups of informants: employees of a variety of nature-, outdoor-,
and farm- kindergartens; Teachers at Year 1 in which some of the pupils had
gone to these kindergartens; and Year 4 pupils, some of whom had been in
the same kindergartens.
The report first gives an overview of research that documents how important
it is for children to be spending much time outdoors. This is important in relation
to their sense of place and their own identity. Children, who spend much
time outdoors, develop good motor skills. They get closer to nature and
thus have rich experiences of nature. These factors will also give them good
sensory training. Some scientists believe that spending a lot of time outdoors
gives a positive health effect.
From the time when the first nature-kindergarten was established in Norway in
1986, the number of nature-, outdoor- , and farm- kindergartens has increased.
There are no official guidelines on what activities in these kindergartens
should be. Our findings show that kindergartens put a great emphasis on
the value of closeness to nature and spending a lot of time outdoors. They
are outdoors all day, and they have outdoor seating areas of various types.
Patios are used when they gather to cook food over an open fire, these gatherings
are, the starting point for free play and other activities. Many have
Sami tents or wooden shelters where the smallest children can sleep. In the
farm-kindergarten it is important to have contact with animals. Our specific
impression is that the children in kindergartens spend a lot of time outdoors,
and that this has increased in recent years. Many pre-school teachers claim that a few formative years in nature-, outdoor-,
and farm- kindergartens are the best start we can give children. They become
more balanced, independent and confident than other children. Our study tries
to see if this is true. We also want to find out whether children in these kindergartens
have a more conscious relationship to nature and whether they
have more natural skills than other children. Measuring social competence in
children is very difficult.
There are many factors outside the kindergarten which also affects children’s
behavior and attitudes. With these provisos, we can see indications that pupils
who have been in these types of kindergartens are more independent than
other pupils. Our findings also show that these pupils have acquired a good
knowledge of nature which is generally better than that of pupils who have
attended traditional kindergartens. Pupils who have been in nature-, outdoor-,
and farm-kindergartens also seems to be happier out in nature and enjoy going
on field trips more than other pupils.