| dc.description.abstract | Forskningsspørsmål
Denne masteroppgaven handler om vurdering for læring og hvilke implikasjoner denne prosessen kan ha på både norsk skoleutvikling og læringssituasjonen for elever og lærere i norsk skole. Oppgaven er delt inn i tre ulike forskningsspørsmål med teoretisk,
empirisk, og politisk- ideologisk innfallsvinkel i forhold til hvordan vurdering for læring kan forstås.
Metode
En sammensatt kvalitativ og kvantitativ undersøkelse med intervju av elever, samtaler med lærere, digitale spørreundersøkelser, observasjon i klasserom og egne refleksjoner.
Tre ungdomsskoler ble brukt i studiet, Biri ungdomsskole, Gjøvik kommune, Sten
Tærud og Kjellervolla, Skedsmo kommune. Det var hovedsakelig 9.trinnselever som ble spurt ved alle tre skolene, mens lærere ble hentet fra alle trinn.
Konkludering
Studien avdekker områder innen vurdering for læring som bør endres i den norske skole da disse tre utvalgte skolene kan sies å være et representativt utvalg av skoler i Norge. De tre forskningsspørsmålene som er brukt i denne masteroppgaven gir hver sine svar
på områder som har forbedringspotensiale i norske skoler.
Forskningsspørsmålene er:
1. Hvordan kan vurdering for læring forstås teoretisk?
2. Hvordan kan vurdering for læring forstås empirisk?
3. Hvordan kan vurdering for læring forstås politisk og ideologisk?
Det første forskningsspørsmålet søker svar på hvordan vurdering for læring forstås teoretisk med den grunntanken om at lærere må ha en større teoretisk grunnmur for at de skal kunne vurdere elever for læring godt nok. Under denne delen presenterer jeg 8 ulike lærerkompetanser jeg mener bør heves og ses i sammenheng for at de skal være
kompetente til å drive vurdering for læring i en lærende organisasjon, som er målet med skole i Norge siden stortingsmelding 30 beskrev dette allerede i 2003.
”Alle i organisasjonen må ta ansvar og føle seg forpliktet til å realisere felles mål.
Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de
riktige for virksomheten er grunnleggende. Dette er kjerneegenskaper i lærende organisasjoner og samtidig nødvendig ferdigheter for skolen som organisasjon”
(Stortingsmelding 30 (2003-2004): s 26)
I den teoretiske delen avslutter jeg med å gi en beskrivelse av hvordan jeg forstår
vurdering for læring og hvordan jeg blant annet ønsker dannelse som begrep inn i denne prosessen med tanke på skolens samfunnsperspektivlige rolle i å danne mennesker til å jobbe og leve sammen i verden. Forskningsspørsmål to spør hvordan vurdering for læring kan forstås empirisk og er utført som en delt kvalitativ og kvantitativ undersøkelse ved tre ungdomsskole i Norge, to av hvis er deltakende skoler i Bedre vurderingspraksis. Dette er delen som har gitt mest og som inspirerer til videre forskningsarbeid for min del. Elevene, lærerne og de administrative personene som jobber ved disse skolen har gledelig delt sine erfaringer og gitt meg en enorm mengde data som jeg har behandlet.
Funnene i undersøkelsene viser som også teoretikere som Knut Roar Engh (2007)
snakker om nemlig en for liten sammenheng mellom lokale læreplaner, kompetansemål og hva som blir vurdert. Som i mye av arbeidet lærerne utfører er mye av dette klart strukturert i lærerens hode og systematisering, men det er ikke godt nok formidlet til elevene, dette gjelder også debrifing og refleksjon over hva som er lært og hva som skal
læres. Andre interessante funn er at elevene ønsker seg tettere oppfølging, i at de ser for seg en- til en samtaler, vurderingsdialoger fremfor lærerens standhaftige skriftlig rettede bunker som de har brukt opptil flere helger på. Elevene som har fått prøve muntlige
frammovermeldinger og konkrete tilbakemeldinger på hva de mestrer lærer mer og er mer motivert til å lære enn de elevene som ikke har fått det.
Undersøkelsene gir også resultater som viser at den norske prøvekulturen bør utfordres,
det samme gjelder rutiner og prosesser i forbindelse med både muntlig vurdering,
hverandrevurdering, egenvurdering og oppfølging av lekser og skolearbeid.
Metaperspektivet i denne masteroppgaven er ivaretatt med forskningsspørsmål tre som
ønsker et svar på hvordan vurdering for læring kan forstås ut ifra et politisk- ideologisk perspektiv. Dette forskningsspørsmålet ble formulert for å kunne se nærmere på debatten som Gordon Stobart (2008) tar opp i sin bok Testing times i hvilken grad man
tester for å teste eller om man tester for at elevene skal lære, debatten om vurdering for læring kontra vurdering av læring. Det jeg finner i forskningsspørsmål tre er at man forstår vurdering for læring i samsvar med det å drive aktiv læring sammen med elevene. Vurdering i et politisk perspektiv blir gjerne en debatt de beste skolene og en rangering av disse. Samfunnsperspektivet kan bli enda bedre ivaretatt ved at man fokuserer mer på skolens rolle i forhold til både å være en faginstitusjon, men også det å skulle danne, utdanne og utvikle mennesker
som skal integreres i samfunnets syv ulike mennesketyper fremstilt i Kunnskapsløftet, læreplanen for den 10- årige grunnskolen i Norge.
Implikasjoner
I løpet av dette studiet har jeg funnet at lærere og elevers oppfatning av hva vurdering for læring er ikke er sammenfallende. Jeg har oppdaget at det finnes et dannelsesperspektiv som ikke er godt nok ivaretatt i den norske skolen i dag. Lærerne er fullt opptatt med å drive vurdering fra et faglig ståsted og har ikke hatt kapasitet eller blitt minnet om at de også har en overbyggende rolle i skolen i å drive samfunnsutvikling. Dette perspektivet bør ivaretas i vurdering for læring samtidig som elevenes læringsutbytte heves. Jeg mener disse to perspektivene, elevenes
læringsutbytte og det samfunnsdeltakende mennesket kan ivaretas ved at man driver vurdering for læring som en samarbeidende prosess mellom elev og lærer. Elevene må tas med i arbeidet og de må ansvarliggjøres i forhold til egen læring. | en |
