Den pedagogiske relasjonens vilkår i målstyringssystemet i lys av Martin Bubers filosofiske tenkning.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2374657Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunnen for tema i studien var en opplevd vilje og innsats hos mange lærere til å ta
vare på grunnleggende verdier i det pedagogiske praksisfeltet. Muligheten til å skape gode
relasjoner til elevene er viktig for lærerne. En viktig intensjon med studien har vært å
belyse sider ved handlingsrommet for den pedagogiske relasjonen i målstyringssystemet i
et pedagogisk filosofisk-perspektiv. Valg av tema har også bygd på den politiske
samfunnsdebatten om skolens mål og innhold, der det opplevdes at grunnlagsverdiene i
den pedagogiske tradisjonen var lite uttalt. Pedagogisk teori er tydelig på betydningen av
den pedagogiske relasjonen i læringsprosessene, der undervisninga skal gi alle elever like
muligheter til å utvikle evner og talent ut fra egne forutsetninger. Det teoretiske
perspektivet som ble valgt i studien, var Martin Bubers filosofi om mellommenneskelige
møter og relasjonens betydning i oppdragelsen av barn. Dette leda til følgende
problemstilling: «Hvordan kan Bubers tenkning styrke den pedagogiske relasjonen?»
Masterstudien har en kvalitativ design, og tema og problemstilling er undersøkt gjennom
en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. En faglig beskrivelse av handlingsrommet til
den pedagogiske relasjonen dannet bakgrunn for en empirisk undersøkelse med intervju
som metode. Tre lærere ble intervjuet for å få en dypere forståelse for den pedagogiske
relasjonens vilkår og handlingsrom. Intervjuene dannet en empirisk realitetsorientering i
drøftingene av handlingsrommet for den pedagogiske relasjonen i lys av Bubers tenkning.
Det ble søkt etter sider ved Bubers filosofiske nærhetstenkning og hans tanker om
oppdragelsen, som kunne gi støtte til de grunnleggende verdiene som den pedagogiske
relasjonen bygger på.
Empirien viste lærere som bekrefta betydningen av å ha en god relasjonskompetanse, der
relasjonen til elevene i det pedagogiske arbeidet var en forutsetning for læring. Lærerne la
vekt på å se hele mennesket for seg i læringsprosessene. De var tydelig på at den generelle
delen av læreplanen med det integrerte mennesket fikk mindre oppmerksomhet i skolens
planarbeid. Lærerne var opptatt av at kartleggingssystemet kunne ha uheldige
konsekvenser for enkelte elever. De frykta at tilliten til elevene kunne svekkes under
presset om godt dokumenterte kartleggingsresultater - en tillit de klart mente var viktig for
[4]
å bygge og opprettholde en god pedagogisk relasjon til elevene. Empirien viste også at
lærerne opplevde at de gikk på akkord med pedagogiske verdier og profesjonskompetanse.
Drøftinga synliggjorde fellestrekk mellom Bubers menneskesyn og filosofisk tenkning om
de nære møta mellom mennesker og grunnleggende pedagogiske verdier i skolens
intensjonsdokumenter. I realiseringa av disse intensjonene var det viktig for lærerne å ha
en anerkjennende kommunikasjon gjennom gode relasjoner i møta med elevene - møter
med bekreftende nærhet som forteller at jeg ser deg, til møter der veiledning i
læringsaktiviteter var intensjonen. Buber hadde en tenkning om den ujevne asymmetrien i
møte mellom elev og lærer, der han beskrev hvordan lærerne må tilnærme seg elevene for
å gi relasjonen den nødvendige gjensidigheten som nære møter fordrer. Den pedagogiske
relasjonen ble drøfta som en væremåte mellom elev og lærer, der lærerne var bevisst
hvilket ansvar de hadde ut fra maktasymmetrien i relasjonen.
Bubers tenkning om oppdragelsen har flere likheter med vårt danningsperspektiv og
grunnlagsverdier i opplæringa - fellestrekk som bør legge føringer for handlingsrommet til
den pedagogiske relasjonen. Empirien synliggjorde lærere med tydelig vilje og bevissthet
om å kjempe for muligheten til å møte elevene med nærhet, dialog og omsorg i en tilpassa
opplæring. Dette er kvaliteter ved opplæringa som lærerne opplevde fikk mindre
oppmerksomhet fra ledelse og myndigheter. Studiens undersøkelse viste at Bubers filosofi
hadde en tenkning om menneskelig eksistens med hverandre som var like aktuell i vår tid.
En tenkning som kunne være med å styrke den pedagogiske relasjonen og
grunnlagsverdiene i skolen.