Du må tro det for å se det : «Barnehageansattes erfaringer med å melde til barneverntjenesten med mistanke om seksuelle overgrep»

Abstract

I min masteroppgave, som jeg har kalt «Du må tro det for å se det – barnehageansattes erfaringer med å melde til barneverntjenesten med mistanke om seksuelle overgrep», har jeg valgt å ha fokus på temaet seksuelle overgrep mot barn. Dette er et tema som er viktig for hele samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Med min yrkesbakgrunn som utdannet barnevernspedagog, og med en jobb hvor jeg møter mange som har vært utsatt for seksuelle overgrep i tidlig barndom, fant jeg det som interessant og relevant å se på hvilke erfaringer de som jobber i barnehage har med å håndtere saker som berører noe av det vanskeligste vi kan tenke oss, at noen utsetter barn i barnehagealder for seksuelle overgrep. Veldig mange barn mellom ett og seks år tilbringer mye tid i barnehagen, også barn som utsettes for omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Det gir de barnehageansatte en gyllen mulighet til å oppdage, avdekke og hjelpe barn som utsettes for overgrep. Problemstillingen min er derfor som følger; Hvilke erfaringer har barnehageansatte med å melde til barneverntjenesten med mistanke eller bekymring om at et barn utsettes for seksuelle overgrep? For å kunne avdekke og hjelpe barn, kreves det kunnskap om barn som utsettes for seksuelle overgrep generelt, samtidig som man må vite hva man skal gjøre dersom man har et barn i barnehagen som muligens utsettes for overgrep. Jeg har derfor valgt å ha fokus på barnehageansattes kunnskapsnivå, hva de vet, samt at jeg har sett på hvordan de håndterer en bekymring eller mistanke om at et barn utsettes for overgrep. Jeg har valgt å lage to forskningsspørsmål knyttet til problemstillingen for å kunne gå i dybden på erfaringene de ansatte i barnehagen sitter på: «Hva slags kunnskapsnivå har barnehageansatte om barn som utsettes for seksuelle overgrep?» og «På hvilken måte håndterer barnehageansatte bekymringen om at et barn i barnehagens muligens utsettes for seksuelle overgrep?» Metode Målet med min undersøkelse var å få frem barnehageansattes erfaringer. For å gjøre det har jeg benyttet meg av kvalitativ metode med et semistrukturert intervju som forskningsmetode. Jeg gjennomførte intervjuer med seks ansatte i seks forskjellige, tilfeldig valgte, barnehager. Du må tro det for å se det Inger-lise B. Arntzen 2 For å få tak i informanter som kunne si noe om sine erfaringer og opplevelser spurte jeg etter barnehageansatte som hadde nettopp denne erfaringen. Alle informantene hadde derfor erfaring med saker hvor de hadde vært bekymret for eller hatt mistanke om, at barn i barnehagen muligens var utsatt for seksuelle overgrep, og flere av informantene hadde erfaring med å ha meldt bekymringen sin til barneverntjenesten. Når det gjelder gjennomgang av de innsamlede dataene jeg fikk gjennom intervjuene benyttet jeg meg av systemisk tekstkondensering som analysemetode. Resultater Informantene ga uttrykk for at saker vedørende mistanke om seksuelle overgrep mot barn er vanskelige saker det er knyttet mye usikkerhet til. Både usikkerhet med tanke på kunnskapen om hva de skal se etter og hvordan barn som utsettes for overgrep blir påvirket, men også usikkerhet knyttet til håndtering av en mistanke. Informantene pekte på at de ønsket seg mer kunnskap og kompetanse, både for dem selv, men også for barneverntjenesten, for i større grad å kunne bli tryggere når det kom til å avdekke og håndtere en mistanke om at et barn utsettes for seksuelle overgrep. Temaet seksuelle overgrep er, i følge informantene, i større grad på dagsorden i dag enn for to tre år siden, men det er fortsatt et tema som de i stor grad opplever er preget av taushet og skam og noe som er forferdelig vanskelig å håndtere og ta innover seg. De ansatte i barnehagene viste varierende grad av generell kunnskap om barn som utsettes for seksuelle overgrep, men alle snakket om ulike tegn barn kunne gi. Tegnene et barn kunne gi ble ofte beskrevet med usikkerhet om hva det kunne være et tegn på, og ble ofte knyttet til andre årsaker av de ansatte. Informantene pekte på at observasjon og dokumentasjon av barns atferdsendringer kan føre til en mistanke om at det er noe «mer» som kan ligge bak tegnene barn kan gi, men at det er viktig med mer kunnskap om hvilke tegn som kan peke i retning seksuelle overgrep. Samtidig var informantene opptatt av det var vanskelig å få tilstrekkelig med tid til å se ungene godt nok, og at det ofte var andre, mer synlige, problemer å ta tak i. Ut fra hva informantene rapporterer kan det vitne om at de ansatte ikke har nok kunnskap om temaet seksuelle overgrep mot barn, samt at det er andre hindringer som gjør at man ikke ser de barna som trenger å bli sett, enten ved at det er hindringer i de ansatte selv gjennom ulike forsvarsmekanismer, eller at det er et tema som ikke snakkes om på arbeidsplassen. Du må tro det for å se det Inger-lise B. Arntzen 3 Informantene ga alle uttrykk for at de ønsket å se, og hjelpe, barn som opplever alle former for omsorgssvikt, også seksuelle overgrep, men at sakene som handler om å håndtere en mistanke om seksuelle overgrep oppleves som veldig vanskelige og fylt med usikkerhet. Informantene ga uttrykk for at de ikke har nok kunnskap til at de kan håndtere sakene vedrørende mistanke om overgrep på en god nok måte, samt at de etterspurte mer kunnskap og kompetanse til å vite hvordan de skal håndtere slike saker, slik at de på den måten kunne bli tryggere i jobben med å melde til barneverntjenesten. Når det gjelder håndtering av samarbeidet mellom barnehagen og barneverntjenesten når det kommer til å melde en bekymring, og håndtere en sak som dreier seg om seksuelle overgrep, har det også sine utfordringer og dilemmaer. Et resultat av undersøkelsen kan i så måte sies å ha tydeliggjort behovet for mer, og et bedre, samarbeid mellom instansene. Tverrfaglig samarbeid bør fungere som styrkende og skal være et sted hvor man kan utfylle hverandres kompetanse til det beste for barnet, samt at tettere samarbeid mellom barnehagen og barnevernet vil kunne virke forebyggende for de barna det gjelder. I stedet rapporterer informantene om dårlige erfaringer med å melde til barneverntjenesten med mistanke om seksuelle overgrep og en terskel til å melde som blir høyere, jo flere saker man melder.