«Skolen må fortelle oss hva vi skal gjøre, så skal vi gjøre det!» En kvalitativ studie om likeverdighet i samarbeidet mellom foreldre med minoritetsbakgrunn og norske lærere.

Abstract

Norsk: Dette er en mastergradsoppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Oppgaven er en kvalitativ studie av samarbeidet mellom norske lærere og minoritetsforeldre, og problemstillingen lyder som følger: Hvordan tilrettelegge for et likeverdig samarbeid mellom skolen og med foreldre med minoritetsbakgrunn? Formålet er å belyse denne relasjonen gjennom å undersøke og beskrive hvordan samarbeidet oppleves, sett fra både lærere og foreldres perspektiv. Den metodiske tilnærmingen for undersøkelsen er kvalitative intervjuer med foreldre med minoritetsbakgrunn og norske lærere, og kvalitativ observasjon av møter dem i mellom. Jeg anså disse metodene som best egnet fordi de ga meg mulighet til å gå i dybden av tematikken. Analysen ble utført på grunnlag av et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Informantenes erfaringer ble så tolket ut i fra Pierre Bourdieus teori om makt, Axel Honneths anerkjennelsesteori og til slutt i et myndiggjøringsperspektiv. Det viktigste funnet i denne undersøkelsen er at foreldrenes kapital i liten grad ser ut til å bli anerkjent i skolen, og deres mulighet for medbestemmelse er derfor i praksis begrenset. Undersøkelsen viser videre at minoritetsforeldrene er en uensartet gruppe, og at det er derfor av betydning at de anerkjennes solidarisk for deres individuelle forskjeller. Da mange av de minoritetsforesatte også står i en sårbar situasjon er det også avgjørende at de anerkjennes i det Honneth kaller den rettslige sfæren. I situasjoner der dette ikke skjer, antyder funnene at foreldrene lett inntar en underdanig rolle, eller trekker seg ut av samarbeidet uten at det er det de egentlig vil. Dette indikerer videre at foreldrene ikke deltar som en likeverdig part i samarbeidet med skolen og at det fortsatt finnes tendenser til at skolen reproduserer sosiale forskjeller. Funnene indikerer at dette ikke bare er knyttet til relasjonen mellom lærere og foreldre direkte, med at det også må ses i sammenheng med at det norske skolesystemet i stor grad bygger på majoritetskulturelle verdier og normer. Oppgavens funn blir naturligvis formet av de teoretiske perspektivene jeg har valg. Det er derfor mulig at annen teori kunne ledet i en annen retning.

English: This is a master thesis on adaptive education at Hedmark University Collage. The thesis is a qualitative study of the co-operation between minority parents and Norwegian teachers. The research question is as follows: How can schools and minority parents develop equal cooperation between each other? The main purpose of this study is to shed light on this relationship by examining and describing how cooperation is seen, from both teacher’s and parent’s perspective. The methodological approach of the thesis is qualitative interviews with two teachers and three parents with minority background, and qualitative observation of meetings between parents and teachers. I found these methods the most suitable, because it gave me the opportunity to go into depth on the topic. The findings have been analyzed on the basis of a phenomenological and hermeneutical perspective. The parents' and teachers' experiences is interpreted as the basis of Pierre Bourdieu's theories of power, Axel Honneth's theory of recognition and finally in an empowerment perspective. The most important finding in this study is that parents' capital is sometimes an extent which may not be recognized in school, and their potential participation is therefore in practice limited. The thesis also shows that minority parents are a diverse group, and it is therefore important that they be recognized for their individual differences in the solidarity sphere. Many of the parents are also in a vulnerable situation, and it is crucial that they are recognized in what Honneth calls the legal sphere. In situations where this does not happen, the findings suggest that parents adopt a submissive role, or withdraw from the parent-teacher cooperation without really wanting it. This further indicates that the parents do not participate as an equal party in cooperation with the school, and that schools still have tendencies to reinforce social inequality. The findings indicate that this is not only because of the relationship between the parents and teachers, but, also because the Norwegian Education System is largely based on the majority cultural values and norms.My findings are naturally shaped and influenced from the theoretical basis I have chosen. Therefor it is possible that other theories could have led in another direction.