Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNyberg, Hilde Anette
dc.date.accessioned2016-10-04T10:53:51Z
dc.date.available2016-10-04T10:53:51Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2412752
dc.descriptionFordypningsoppgave i helsesøsterutdanning, 2016nb_NO
dc.description.abstractBakgrunn: Depressive symptomer i barselperioden rammer mellom 10 og 15 % av nybakte mødre (Folkehelseinstituttet, 2014). En depresjon i barselperioden kan ha uheldige konsekvenser både for mors helse og barnets utvikling. Tidlig intervensjon i form av identifisering og forebygging av fødselsdepresjon kan dermed være av stor betydning for å snu en slik uheldig utvikling (Glavin, 2007). Screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) anvendes i flere land for fange opp kvinner med fødselsdepresjon, og Edinburghmetoden, EPDS med påfølgende støttesamtaler med helsesøster, er også implementert ved om lag en tredjedel av helsestasjonene i Norge (Helsedirektoratet, 2014). Bruk av EPDS som screening av barseldepresjon anbefales ikke i følge Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2014), da det trengs ytterligere kunnskap om effekter av bruk av EPDS og Edinburghmetoden. Hensikt: Hensikten med denne fordypningsoppgaven, er å søke systematisk etter forskning som undersøker effekten av Edinburghmetoden , og om metoden er et hensiktsmessig og forsvarlig metode for helsesøstre til å identifisere og forebygge fødselsdepresjon hos nybakte mødre. Problemstilling: ”Er Edinburghmetoden en virksom og forsvarlig metode for helsesøstre for å identifisere og forebygge fødselsdepresjon hos nybakte mødre?” Metode: Litteraturstudie. Det ble foretatt systematiske søk i databasene McMaster Plus, Cochrane Library, Kunnskapssenteret, SveMed+, PubMed, Cinahl og PsychInfo i april 2016. Resultat: Hovedfunnene viser at EPDS er godt egnet til å avdekke fødselsdepresjon, men også at metoden identifiserer et høyt antall falsk positive deprimerte. Helsesøstre som fikk opplæring i Edinburghmetoden, identifiserte langt flere mødre med fødselsdepresjon, og gjennom støttesamtaler viste metoden seg som effektiv for å forebygge fødselsdepresjon også i et langtidsperspektiv. Konklusjon: Helsesøstre har mulighet til å identifisere og forebygge fødselsdepresjon hos nybakte mødre. Edinburghmetoden kan være en hensiktsmessig og forsvarlig metode for helsesøstre å oppdage og forebygge fødselsdepresjon, men mer forskning trengs. Ikke minst må det bli faglig enighet om hvilke metoder som skal anvendes i dette arbeidet, da dagens praksis rundt bruk av Edinburghmetoden og retningslinjer utfordrer krav til kunnskapsbasert praksis. Nøkkelord: Helsesøster, barselkvinner, fødselsdepresjon, Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), Edinburghmetoden, screening, støttesamtaler.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectEdinburghmetodennob
dc.subjectEdinburgh Postnatal Depression Scaleeng
dc.subject.meshhelsesøstrenob
dc.subject.meshPublic Health Nurseseng
dc.subject.meshbarselkvinnernob
dc.subject.meshPostpartum Womeneng
dc.subject.meshfødselsdepresjonnob
dc.subject.meshPost-Partum Depressioneng
dc.subject.meshscreeningnob
dc.subject.meshScreeningseng
dc.subject.meshkommunikasjonnob
dc.subject.meshCommunicationeng
dc.title”Da Lykkeliten kom til verden”nb_NO
dc.typeStudent paper, othersnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801nb_NO
dc.source.pagenumber39 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel