Kartlegging av Studenters Risikoaversjon

Abstract

Formålet med denne utredning er å kartlegge risikopreferansene til norske studenter. Det er ønskelig å se hvor risikoaverse studenter er i forhold til befolkningen, og om det er andre faktorer som kan knyttes opp mot risikopreferansen. For å undersøke dette, avgrenset vi populasjonen vår geografisk og undersøker studenter ved campusene Elverum, Hamar og Rena, ved Høgskolen i Hedmark. Med bakgrunn i tidligere forskning gjort på risikoaversjon, ble kjønn og alder faktorer som ble undersøkt for sammenhenger. Vi bruker forventet nytteteori for å forklare hvordan individer tar avgjørelser under usikkerhet og hvordan risikopreferanser blir dannet. Med bakgrunn i forventet nytteteori kan vi danne et mål på den relativ risikoaversjonen til et individ. For å kartlegge risikoaversjonen til studentene ble en kvantitativ tilnærming benyttet. Et spørreskjema ble publisert via sosiale medier, med mål om å nå til studenter ved de aktuelle campusene. Undersøkelsen fikk til sammen 168 respondenter, men kun 149 kvalifiserte som gyldige besvarelser. Spørreskjemaet inneholdt to kontrollspørsmål som skulle sørge for at kun enheter fra vår populasjon ble en del av det endelige utvalget. Vi brukte hypotetiske inntektslotterier for å kartlegge risikoaversjonen til studentene. Ved bruk av samme metode som Aarbu og Schroyen (2014) brukte i sin studie på den norske befolkningen, fikk vi et sammenligningsgrunnlag for studentene. Respondenten ble også spurt om alder og kjønn, slik at det skulle bli mulig å belyse hypotesesene vi dannet ut ifra problemstillingen. Hypoteses testing ved bruk av statistiske mål, førte til støtte for to av tre hypoteser. Vi fant at studentene i denne undersøkelsen var mindre risikoaverse enn befolkningen, samt at menn er mindre risikoaverse enn kvinner. Det ble ikke identifisert noen signifikant sammenheng mellom alder og risikoaversjon. Grunnen til dette kan ha befinne seg i at fordelingen av respondenter på de forskjellige aldersintervallene, ikke var tilfredsstillende.

Engelsk sammendrag (abstract): The purpose of this thesis will be to map the different risk preferences of Norwegian students. It is desired to observe how risk averse students are, compared to the population as a whole. To examine this we have geographically limited our statistical population to only include the three largest campuses at Hedmark University College: Elverum, Hamar and Rena. Based on prior research, the factors gender and age were decided upon as relevant to study for interrelations. We use the expected utility hypothesis to explain how people make decisions under uncertainty, and how risk preferences are created. With expected utility, we can measure the relative risk aversion of a decision-maker. To measure the risk aversion of students we employ a quantitative method. A questionnaire was published through social media, with the purpose of reaching the students at the intendent campuses. The questionnaire got 168 respondents, with 149 of these fitting the sample criteria. The questionnaire contained two qualifying questions, to ensure participation from the statistical population only. We used hypothetical income gambles to measure the degree of risk aversion of each student. By using the same method as Aarbu and Schroyen (2014) applied in their study of the Norwegian population, we had a solid foundation for comparison between students and Norwegians. Respondents were also asked about their age and sex, to make it possible to clarify the hypotheses we formed from our research question. By using statistical measures, we were able to accept two of our three hypotheses. We found that the students in our study were less risk averse than the population as a whole, in addition to men being shown as less risk averse than women. We did not find a statistical significance between age and risk aversion. This was in part due to our sample being skewed towards younger age groups, and students from Rena.