Show simple item record

dc.contributor.authorAvdem, Jorid
dc.date.accessioned2017-07-04T10:36:47Z
dc.date.available2017-07-04T10:36:47Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2447718
dc.description.abstractHovedproblemstillinga i denne masteroppgava i pedagogikk er hva skolen kan gjøre for at barn og unge som er under tiltak fra barnevernet kan få økt mestring og læring i skolen. Forskningsspørsmålene er knytta til forståelse av målgruppa, de spesielle behovene for tilrettelegging og skreddersøm som målgruppa har, samt hvordan aksjonslæring og aksjonsforskning kan bidra til å gi skoler utvikling og kompetanse. Mennesker påvirkes av miljøet rundt seg og vi påvirker miljøet. Barn har behov for å være trygge og møtes med gode relasjoner for å utvikle seg positivt, og de trenger hjelp til å regulere seg. Hvert tiende barn eller ungdom i Norge kommer under tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten sin. Det er ulike årsaker og alvorlighetsgrader. Antallet har økt i de siste tiårene. Omsorgssvikt kan forekomme på ulike måter og i ulik alvorlighetsgrad. Gjennom at barn ikke får dekka sine livsnødvendige og grunnleggende behov, at de opplever forsømmelse eller overgrep, blir de påført ulike skader. Fordi utviklingen er størst i de første leveårene, er barn mest utsatt i denne perioden. Masterprosjektet viser at barn som har opplevd omsorgssvikt i en alvorlighetsgrad som har resultert i traumer, har størst behov for tilrettelegging i skolen. Traumer kan påføre barn store utfordringer og karakteristiske uttrykk. Masterprosjektet har også satt søkelyset på hjernen. Denne påvirkes av det vi gjør og alt vi opplever. Det er viktig at hjernen blir stimulert og brukt på en positiv måte. Hjernen kan bli skada dersom vi opplever særlig krevende situasjoner. Men fordi hjernen kan påvirkes helt fram til voksne alder, er det viktig å sikre positive utviklingsprosesser. Masterprosjektet viser at elevgruppa lett kan bli misforstått og at de har vært lite fokusert i litteratur retta mot ansatte i skolen. Vår arbeid viser behov for at ansatte i skolen sikres en tverrfaglig forståelse for elevgruppa og deres behov, og at det på bakgrunn av denne blir tilrettelagt spesielt for målgruppa i skolen. Forskning viser at barn som er under tiltak fra barnevernet har høy risiko for marginalisering på flere områder og at de har dårligere skoleprestasjoner enn andre elever. Manglende skolegang er en stor risikofaktor for mestring av voksenlivet. Fire av ti elever i målgruppa fullfører videregående skole, mot nesten åtte av ti i samla ungdomskull. Forskning viser at økt oppmerksomhet om målgruppa, interesse og tidsbruk, bedre tilrettelegging, at barna får tiltro til egen evner, blir sett og får støtte både på skolen og hjemme, samt at de har minst èn voksen som bryr seg og synes skole er viktig, er sentrale elementer for å bedre målgruppas situasjon i skolen. Læring er en sammensatt prosess. Prosessen kan knyttes både til hva som skjer med den enkelte og til fellesskapet, fordi læring skjer i samspill mellom individet og omgivelsene. Skolen må både ha fokus på fellesskapet og det enkelte individ. Skolens felles læringsmiljø må legge til rette for at alle skal høre til og delta. Det er viktig at miljøet er læringsorientert. Skolearbeidet må tilpasses og tilrettelegges for den enkelte. Elever må møte forventninger om læring, men disse må passe til ferdigheter og kunnskap. Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læringsutbytte. Arbeid med relasjoner har en grunnleggende betydning og må særlig vektlegges. Dette gjelder både relasjoner med voksne og medelever. Andre sentrale elementer vi har sett betydningen av gjennom masterprosjektet er trygghet og oversikt gjennom hele skoledagen, forutsigbarhet og struktur, styrking av elevens sterke sider og selvbilde, mestring, deltakelse og integrering, stor grad av tålmodighet hos de voksne, kjærlighet og konsekvent omsorg, god kommunikasjon og systematisk arbeid med følelsesregulering. Vi har også sett viktigheten av at skolen har tett kontakt med den enkelte elev, og at det derfor er nyttig at en voksen i skolen har hovedansvar for oppfølging og tilrettelegging. Barn med denne bakgrunnen må ikke bli påført ny traume, straff må derfor ikke brukes. For å forstå barnet og dets utfordringer, er det nyttig å sette seg inn i barnets sted. Fordi hjernen er skada, men kan fornye seg, må det sikres mye bruk av rutiner og strukturerte gjentakelser. Det er viktig å sikre lang nok tid til disse prosessene. Skolens samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester for å legge til rette for positiv utvikling og læring for den enkelte elev, er viktig. Sentrale samarbeidspartnere er pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevernet, skolehelsetjenesten, fagteam for psykisk helse og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Masterprosjektet viser behov for å styrke veiledningen til skolene om målgruppa. Skolen har store og sammensatte oppgaver. For at skoler skal sikre kvalitet i sitt arbeid, er det viktig at de er utviklingsorientert. Jeg har brukt kvalitativ metode i masterprosjektet, og har gjennomført en aksjonslæring med aksjonsforskning ved en skole. Min erfaring viser at hermeneutisk metode gir positive bidrag til slike prosesser i skolen, blant anna fordi den vektlegger tolking og forståelse, engasjerer virksomhetens ansatte, bruker teori og tar utgangspunkt i den sammenhengen som skal studeres.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandet - Lillehammernb_NO
dc.subjectpedagogikknb_NO
dc.subjectskolenb_NO
dc.subjectbarnevernnb_NO
dc.titleGod skole er godt barnevern. Hva kan skolen gjøre for at barn og unge som er under tiltak fra barnevernet kan få økt mestring og læring i skolen?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record