Med mål og tråd – twitteressayet som formidlingssjanger
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2560179Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSammendrag
Norsk:
Denne oppgaven tar for seg en ny digital sjanger på det sosiale mediet Twitter som utnytter muligheten på mediet til å lage tråder, som gjør at man kan unngå begrensningen på 280 tegn for en ytring. Dette er sjangeren twitteressay. Denne sjangeren undersøkes ved å se på den fra et medieteoretisk perspektiv, med McLuhans «the medium is the message» som bakteppe. Dette betyr at teorigrunnlaget for undersøkelsen av sjangeren baserer seg på å forstå hva et digitalt sosialt medium er og hva som gjør Twitter til Twitter og hvilke betingelser dette mediet legger for tekst, essay og kunnskapsformidling. Sjangerteoretisk hviler det teoretiske rammeverket på en ny-retorisk forståelse av sjanger og en vid forståelse av sjangeren essay. Rammeverket har gjort det mulig å undersøke nærmere og drøfte hva et twitteressay er, hva som har skjedd når essayet har emigrert over på Twitter og hvordan det egner seg som formidlingssjanger. En slik undersøkelse har blitt gjort ved å gjøre en nærlesning og analyse av fire utvalgte twitteressays og drøfte funn opp mot det teoretiske rammeverket. Ut fra dette har konklusjonen blitt at twitteressayet er en sjanger som har fått mediespesifikke trekk, både i form og ved at de har blitt satt i en ny eksplosiv sammenkobling og muntlig temporalitet. Men samtidig at sjangeren er i utvikling på et medium som også er i endring. Noe som også gjør det vanskelig å konkludere med nøyaktig hva som definerer sjangeren, eller hva slags sjanger den kanskje er på vei til å bli. De mediale betingelsene som settes for tekst og formidling på Twitter er også med på å gjøre dette til en formidlingssjanger som kan realisere informasjon som et offentlig gode som er tilgjengelig for allmenheten, selv om det krever en mediebevissthet av forfattere, og at Twitters øyeblikkelighet kan fordre en aktualisering av det man vil formidle. English:
This thesis investigates the Twitter Essay, a new digital genre emerged on the social network service Twitter where it takes advantage of the possibility on the medium to make threads, thus circumventing the limit of 280 characters to make a statement. It applies the theoretical perspective of McLuhan, with "the medium is the message" as a backdrop. This means that the theoretical grounding for the investigation of genre is based on understanding the social medium itself, that is, what makes Twitter Twitter, and which conditions this medium lays for text, essay and the spreading of knowledge. Furthermore, it investigates what impact this has to the Essay, when it migrated to Twitter, and evolved into the Twitter Essay. The genre theory is also based on a new-rhetorical understanding of genre. The purpose has been to investigate closely and discuss what a Twitter Essay is, and how it’s suited for a genre for dissemination of knowledge and research, by way of close-reading four select Twitter Essays. The conclusion is that the Twitter Essay is a genre that has certain media-specific forms, both in shape and being put into an explosive connectivity and an oral temporality. But the genre is also still in a state of evolution on a medium which is also evolving. This makes it difficult to say with certainty what defines the genre, but we can at the same time state that it is evolving. The media-specific conditions that Twitter set on text and information also plays a part in making this a genre for dissemination that can realize the idea of information as a public good that needs to be accessible to the public, even if this requires a certain media-savvy from the authors. And additionally that Twitters immediacy can demand an actualization of the topic you wish to spread.
Beskrivelse
Mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur, Høgskolen i Innlandet, 2018.