Melodiske horisonter

Abstract

Norsk: I denne filosofisk orienterte oppgaven undersøker jeg, ved hjelp av en fenomenologisk innfallsvinkel, hvordan melodiopplevelse er knyttet til lytterens kroppsopplevelse. Den rådende læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2006) i musikk nevner, blant ett av sine mange mål, diskusjoner om musikk, deriblant klassisk. Jeg ønsker å finne frem til en måte å innfri dette kravet på. Et viktig mål med oppgaven er derfor å se på grunnlaget for elevenes bidrag i samtale om klassisk musikk. I den forbindelse utvikler jeg en modell for lytting til musikk, og da særlig melodi, som viser en kroppslig vei mot mer innsikt i klassisk musikk. Slik fremheves andre virkemidler enn språk og fagterminologi for å diskutere i faget musikk. Ved hjelp av følgende filosofer og teoretikere trer jeg inn i dette feltet for å utforske både musikkens struktur og lytterens disposisjoner: Leonard Meyer (1956) sin teori om musikkens affektive virkning på lytteren gjennom forventning står sentralt for å avklare viktige aspekter ved lytteprosessen. Michel Foucault (2006) sin genealogi danner rammer rundt min utforsking av ’den galante stil’, en sjanger innenfor vestlig klassisk musikk, og house, en sjanger innenfor electronic dance music. Maurice Merleau-Ponty (1994) sin fenomenologi skaper muligheter for å belyse rollen som kroppen til lytteren spiller. Den økologiske læringsteorien til Eleanor Gibson og Anne Pick (2003) gir mulighet for å utforske samspillet mellom lytteren og musikkens struktur på bakgrunn av kroppens sanseinntrykk. De nevnte teoretiske posisjonene brukes for å bygge opp den ovennevnte modellen. I oppgavens begynnelse blir det tydelig at det ikke er lett for pedagogen og eleven å utveksle erfaringer ved hjelp av språklig terminologi. De lytter til forskjellige stilarter og bruker forskjellige ord slik at faglige begreper verken vil få frem pedagogens eller elevens melodiopplevelse. Etter hvert går det frem at pedagogen og eleven, hver på sin måte, forstår melodi i relasjon til musikkens struktur gjennom opplevd bevegelse i egen kropp. Oppgaven i sin helhet viser at menneskets kulturelle verden er basert på organiske funksjoner. Mot slutten av oppgaven bruker jeg denne kunnskapen for å få til et møte mellom pedagogen og eleven på grunnlag av forskning på læring hos spedbarn. Gjennom spilling, der pedagogen og eleven tar utgangspunkt i musikkopplevelse fra spedbarnsalderen, vil det bli mulig å få i stand gjensidig kommunikasjon. Oppgaven gir grunn til å spørre seg om eleven som har affektiv kontakt med sitt miljø ikke vet mer enn ord kan fortelle. Slik kan oppgaven tilføre kunnskap som kan brukes på andre felt enn musikkdidaktikken.

English: This philosophical study investigates, on the basis of phenomenology, how listeners perceive melody as an embodied experience. The ability to discuss western classical music is mentioned in the current Norwegian music curriculum (Utdanningsdirektoratet, 2006) as one of the learning objectives. I wish to explore whether it is possible to meet this demand. The aim of this study is therefore to investigate how pupils are able to enter in discussions about classical music. I will develop a model in order to show how the pupils’ bodily experience, especially focused on melody, might open a road to classical music. Alternative methods to discuss music will be proposed along these lines of thinking in order to replace language. I enter the research area by investigating how philosophers and musicologists have approached music as structure and as an experience for the listener. Leonard Meyer’s (1956) theory about the meaning of music and its emotional impact based on the listeners’ expectation will be my point of departure for this study. Michel Foucault’s (2006) genealogy gives me the opportunity to investigate ’the galant style’, a classical music style, and house, a style within electronic dance music. Maurice Merleau-Ponty’s (1994) phenomenology is used in order to guide my investigation into listeners’ embodied experience. Eleanor Gibson and Anne Pick’s (2003) ecological approach to perceptual learning makes it possible to reconsider the relation between the listeners’ perception and the music. Theoretical frameworks will be used to support the model I propose. It becomes clear that a verbal exchange of views on melody between teacher and pupil is hard to achieve. They listen to different musical styles and use different words. Musical terminology in its entirety will neither describe the teacher’s melodic experience nor the pupil’s way to feel the melody. The teacher and the pupil will, each in their own way, understand melody in connection with the musical structure by experiencing movement in their own body. The results from this philosophical study suggest that human culture is being constituted by organic functions of the body. Findings will be used to show a possible solution to the problem introduced . The teacher and the pupil will be able to discuss once they are allowed to use musical experience, which is grounded in early life, as a means of communication. Another view on consciousness will have to be accepted in order to keep language waiting for a while. Maybe the pupil, who is affected by music, knows more than words can tell? This proposal might be of interest in areas other than music education as well.