| dc.description.abstract | Denne masteroppgavens tema er NAV-veilederes arbeid med unge som får diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Innfallsvinkelen til temaet er at jeg har tatt utgangspunkt i perspektivene til NAV-veiledere som har arbeidet med saker hvor unge har fått diagnosen mens de er unge voksne. Oppgavens og undersøkelsens utgangspunkt er en utforskende tilnærming der jeg prøver å få fram både typiske og spesielle erfaringer hos NAV-veiledere som kan si noe om hvordan de håndterer rammebetingelsene i jobben og kontakten med de unge som får diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Videre undersøkes det hva slags arbeidsrettet bistand NAV-veilederne vurderer som relevant for personer som får diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Oppgaven baseres på semistrukturerte, kvalitative intervju med fire NAV-veiledere fra tre ulike kontorer og intervju med en leder i tildeling av helse- og omsorgstjenester til funksjonshemmede. Rammebetingelser kan være politiske dokumenter som stortingsmeldinger, lovverk, føringer fra ledelsen, tid, budsjetter til arbeidsmarkedstiltak, intern praksis på det enkelte NAV-kontor og så videre. Innenfor disse rammene skal NAV-veilederne bistå unge; helst i retning av arbeidsdeltakelse, men også i mange tilfeller mot en avklaring av trygderettigheter. I arbeidet med å avklare arbeidsmuligheter og eventuelt trygderettigheter vil det ofte oppstå ulike utfordringer. En utfordring for NAV-veiledere er i mange tilfeller at de har ha to roller som de skal balansere. På den ene siden innebærer NAV-veilederrollen en hjelperrolle, men på den andre siden innebærer det en rolle som portvakt inn til systemet (Solheim & Øvrelid, 2002a). Med andre ord er NAV-veilederen både en hjelper for brukeren og en forvalter av velferdsgoder og representant for et regelstyrt system. NAV-veiledere vil i en del tilfeller ha vanskeligheter med å bistå folk med det de ønsker fordi rammene i systemet de jobber i setter noen grenser for hva som er mulig. Veiledere vil derfor oppleve tilfeller av lojalitetskonflikt mellom systemet og brukerens interesser (Solheim & Øvrelid, 2002a). I denne oppgaven vil NAV-veilederes erfaringer med arbeid med unge som får diagnosen lett psykisk utviklingshemming drøftes i lys av teorien om bakkebyråkratiet (Lipsky, 2010). Teorien om bakkebyråkratiet er en sosiologisk forståelsesmodell som ofte brukes for å forklare utfordringer og mestringsstrategier i brukernært byråkratisk arbeid der de ansatte
10
står i krysspresset mellom brukernes behov og ønsker opp mot begrensninger i systemet de jobber i (Lipsky, 2010; Solheim & Øvrelid, 2002a). Et tema som er en del av utfordringsbildet for en bakkebyråkrat er faglige problemstillinger som veilederne opplever i direkte møte med unge som får diagnosen lett psykisk utviklingshemming. I denne oppgaven så utforskes NAV-veiledernes ulike perspektiver på de unge, deres vansker, utviklingshemmingsdiagnosen og de unges muligheter på arbeidsmarkedet. Faglige utfordringer innebærer blant annet etiske dilemmaer og vanskelige valg i møtet mellom NAV-veileder og de unge. For eksempel kan det være krevende å vite hva som er mest rett av å la unge utviklingshemmede delta i en rekke ulike arbeidsrettede tiltak, kontra å støtte opp om en uføresøknad. Arbeidsrettede tiltak og arbeidsrettede ytelser kan i noen tilfeller føre til ordinært, lønnet arbeid for utviklingshemmede, men vil ofte også innebære en usikker økonomisk situasjon og opplevelser av manglende mestring. Å støtte opp om en søknad om uføretrygd vil kunne gi noen fordeler, blant annet en fast inntekt som kan gi mulighet for å skaffe bolig. Imidlertid er det gjerne et dilemma fordi uføretrygden innebærer en kjent slagside; innsatsen fra NAV vil som regel bli borte og dette kan også være en problemstilling som det legges vekt på (Proba, 2016). NAV-veilederen har også i mange tilfeller mange brukere å bistå og vil måtte gjøre prioriteringer av hvem som skal få hjelp, hva slags hjelp og hvor mye. Oppsummert kan det være mange ulike forhold som påvirker NAV-veilederens praksis. Praksisen kan være basert på vurderinger av hva som vil være det beste for brukeren som har lett psykisk utviklingshemming, men andre forhold kan også spille inn. Ressursknapphet når det gjelder tiltak og dermed prioriteringen av andre brukere, føringer fra ledelsen og egen arbeidssituasjon kan også spille inn. | nb_NO |
