Danning i og mellom rutene. En studie av fire norske dokumentariske tegneserier.

Abstract

Norsk: Temaet i denne oppgaven er dokumentariske tegneserier. Dokumentariske tegneserier kan defineres som tegneserier som omhandler virkelige hendelser. Slike tegneserier har økt både sin popularitet og sin kulturelle anerkjennelse de siste årene, og sjangeren kan dermed ha en naturlig plass i samtaler om sakprosa. Til tross for sjangerens aktualitet, er den utelatt fra skolens læreplaner. Dette gjelder også tegneseriemediet for øvrig. I denne oppgaven undersøker jeg om dokumentariske tegneserier kan være relevante å bruke i skolens norskfag. For å belyse dette analyserer jeg fire norske dokumentariske tegneserier i et danningsperspektiv. Tekstutvalget består av følgende tegneserier: Olaf G. (2004) av Lars Fiske og Steffen Kverneland, Hitler, Jesus og farfar (2006) av Lene Ask, 26. november (2010) av Mikael Holmberg og På veien til Santiago (2016) av Jason. Jeg ser på karakteristiske trekk i tegneseriene, samt hvilket danningspotensial som kan tenkes å ligge i dem. I analysene peker jeg på viktige form- og innholdsmessige trekk, og kommenterer hvordan trekkene kan tenkes å medvirke til danning. Min lesning er gjort med utgangspunkt i tegneserieteori og teorier om danning. De tegneserieteoretikerne jeg lener meg tyngst på er Scott McCloud (1994), Elisabeth El Refaie (2012) og Charles Hatfield (2005). McCloud behandler tegneseriemediets formspråk, El Refaie forklarer hvordan tegneserier legger til rette for leserinnlevelse og leseridentifikasjon, mens Hatfield viser hvordan tegneserier påpeker at de er mediert og konstruert av en tegneserieskaper. I danningssammenheng lener jeg meg særlig på Martha Nussbaum (1997; 2016). Hennes teori om den narrative forestillingsevnen kan forklare hvordan narrativ kunst kan spille en rolle i utviklingen av empati og forståelse for andre. Jeg finner at de dokumentariske tegneseriene i mitt utvalg har flere fellestrekk som kan være relevante i et danningsperspektiv. Tegneseriene har en selvrefleksiv dimensjon som påminner leseren om at innholdet er helt eller delvis konstruert. Dette oppfordrer leseren til å være kritisk og reflektert i møte med tekstene. Samtidig legger tegneseriene i ulik grad til rette for leserinnlevelse. Dette kan medvirke til danning ved at leseren utvikler empati, og dermed blir i stand til å sette seg inn i andres situasjon. Sistnevnte er av stor betydning fordi empati er en forutsetning for å kunne handle etisk.

English: The subject of this thesis is documentary comics. Documentary comics can be defined as comics that deal with real events. Such comics have increased both in popularity and in cultural recognition in recent years. Consequently, the genre might have a natural place in conversations about non-fiction. Despite its current interest, the genre has been left out of the school curriculum. This also includes the comics medium in general. In this thesis I explore whether documentary comics may be of relevance in the Norwegian subject. In order to shed light on this, I analyze four Norwegian documentary comics in a Bildung perspective. My selection of texts includes the following comics: Olaf G. (2004) by Lars Fiske and Steffen Kverneland, Hitler, Jesus and farfar (2006) by Lene Ask, 26. November (2010) by Mikael Holmberg, and På veien til Santiago (2016) by Jason. I look at characteristic features in each comic, and also at what Bildung potential one may find in them. In the analyses I point out important features of form and content, and comment on how these features might contribute to Bildung. My reading is based in comics theory and theories on Bildung. The comics theorists I rely most heavily on are Scott McCloud (1994), Elisabeth El Refaie (2012), and Charles Hatfield (2005). McCloud deals with the formal aspects of comics, El Refaie explains how comics may facilitate reader engagement and reader identification, while Hatfield shows how comics point out that they are mediated and constructed by a comics artist. In a Bildung context, I rely most heavily on Martha Nussbaum (1997; 2016). Her theory of the narrative imagination helps explain how narrative art may play a part in the development of empathy and understanding of others. I find that the documentary comics in my selection have several common features that may be relevant in a Bildung perspective. The comics have a self-reflexive dimension that reminds the reader that the contents are completely or partly constructed. This encourages the reader to be critical and thoughtful when facing the texts. Simultaneously, the comics facilitate reader engagement to different degrees. This may contribute to Bildung by helping the reader to develop empathy, and thereby become able to take the perspective of others. The latter is of great importance as empathy is a prerequisite for ethical action.