| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven har vært å finne ut av hvordan elever med minoritetsbakgrunn, og manglende skolegang, opplever den prosessen de må gjennom når de skal søke på videregående skole. Jeg var også nysgjerrig på hva disse elevene drømmer om å bli. Hvilke mål de hadde for utdanningen sin, og var disse målene påvirket av at de hadde et vanskeligere utgangspunkt enn sine medelever på videregående skole?
Bakgrunnen for denne problemstillingen er at jeg møter disse elevene i min jobb som rådgiver på en ungdomsskole, og jeg syns det er vanskelig å veilede dem på en god måte. Det er det flere grunner til. Karriereveiledning blir vanskelig fordi de ikke skjønner de norske ordene og begrepene som vi bruker når vi snakker om utdanning og yrke. Det er også vanskelig fordi jeg kanskje syns at de alternativene de har ikke er gode nok. Videregående opplæring er, etter min mening, ikke godt nok tilrettelagt for disse elevene. Til slutt kan det være vanskelig, fordi fra mitt synspunkt er det vanskelig å se at elevene kan ha mulighet til å mestre videregående skole. Det var med dette som utgangspunkt jeg har snakket med elever fra denne gruppen, for å finne ut om de faktisk opplever det på denne måten.
Jeg har derfor gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med fire informanter, hvor tre var elever på videregående skole, første året, mens en var i ferd med å avslutte tiende klasse. Dette var semi-strukturerte intervjuer hvor de fikk fortelle om hvordan de hadde tenkt da de skulle søke på videregående skole. De fortalte også om hva de hadde drømt om å bli da de var yngre, og hvilke drømmer de hadde angående utdanning og yrke i dag.
I arbeidet med prosjektet var det noen tema som tidlig trådte fram, og som har blitt bærende for hele oppgaven. Det var valg, aspirasjoner, usikkerhet og sammenheng mellom realitet og urealistiske forventninger. Det er disse hovedtemaene som også har vært styrende for hvilke teorier jeg har valgt å støtte meg til i denne masteroppgaven. Jeg har valgt teorier som tar for seg valg og valgprosesser. For eksempel CIP-modellen og SCCT. Dette er teorier som har som utgangspunkt at det å velge er en kognitiv øvelse, hvor man gjennom å jobbe seg gjennom flere faser kommer fram til en beslutning. Som en motsats til disse teorien har jeg tatt med Gelatts teori om positiv usikkerhet og Krumboltz’ happenstance learning theory.
8
For å belyse begrepet aspirasjoner syns jeg at Savickas teori om life design er relevant. Jeg har også brukt en tidlig artikkel av Gelatt som utgangspunkt for å diskutere sammenhengen mellom realitet og urealistiske forventninger. I tillegg har det vært helt nødvendig å gå til litteratur om kultur og kulturforskjeller, og sammenhengen mellom språk og identitet for å få fram viktige sider av problemstillingen min.
Jeg har altså funnet at mine informanter har brukt ulike strategier når de har tatt valgene sine, men det som er felles for alle, er at de har vært usikre. De visste ikke hvilket utdanningsprogram de ville begynne på, og de hadde ikke helt oversikt over hvilke alternativer som fantes. Selv om de var usikre ble det også tydelig for meg at dette er ungdommer som har aspirasjoner. De har mål for hva de ønsker å bli. Det varierer hvor tydelige disse aspirasjonene er, og det varierer i hvor stor grad informantene vet hva som skal til for å nå målet sitt. Det fører meg over til det siste temaet, nemlig sammenhengen mellom realitet og urealistiske forventninger. Her spriker også informantenes fortellinger. Noen ser at de har et utfordrende utgangspunkt, og har justert målene etter det, andre sikter høyt uten å reflektere over om det er mulig å nå målet eller ikke.
Konklusjonen min er at disse elevene opplever valgprosessen i forkant av videregående skole som stressende, men kanskje ikke i like stor grad som jeg hadde trodd. De ser heller ikke på den manglende skolegangen fra hjemlandet sitt, og de språklige utfordringene de har i skolehverdagen, som en viktig faktor for selve valget av utdanningsprogram. De er mer bekymret for at det blir vanskeligere å gjennomføre videregående skole.
Det har vært spennende for meg som rådgiver å snakke med disse elevene. Det har gitt meg en dypere forståelse av hvordan de tenker, og hva de skulle ønske de hadde fått hjelp til i denne valgprosessen. Det er nyttig for meg å ta denne kunnskapen med videre, og jeg håper det kan være nyttig også for andre karriereveiledere. | nb_NO |
