Sivilt-militært samarbeid samordning av etater på regionalt nivå innen samfunnssikkerhet

Abstract

Samfunnssikkerhet er et sammensatt fenomen bestående av flere kompliserte begreper, aktører og elementer. Samfunnsikkerhet defineres som samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. I Norge er arbeidet med samfunnssikkerhet en nasjonal dugnad hvor både sivile og militære ressurser inngår i et samvirke for å forebygge, planlegge, øve og håndtere uønskede hendelser som oppstår. Dette gjelder for hendelser gjennom hele kriseperspektivet, fra enkelthendelser I hverdagen til kriser og katastrofer helt frem til ytterste konskevens – krig. Prinsippene om ansvar, nærhet, likehet og samvirke er en rød tråd i innen samfunnsikkerhetsarbeidet. I denne avhandlingen tar vi for oss organisasjonsteoriens insitusjonelle og instrumentelle perspektiv på hvilke betingelser som fremmer og hemmer et sivil-militært samarbeid innenfor samfunnssikkerhet på et regionalt nivå. Vi fokuserer her på faktorene prosess, teknologi og organisasjon. Masteravhandlingen er en kvalitativ studie med intervju som metode. Intervjupersonene I studien er regionale ledere blant de tyngste aktørene innenfor totalforsvaret; Politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret og Fylkesmannen. Gjennom vår analyse kan man se hvordan våre intervjupersoner oppfatter situasjonen å være i sin region, og hva de mener hemmer og fremmer samhandling. Våre hovedfunn gjennom analyse av teori og empiri er at betingelsene som må ligge til grunn for samhandlingen er at det eksisterer tydelige overordnede retningslinjer, at det gis nødvendige rammebetingelser i form av nødvendige midler og ressurser stilles til disposisjon, og at dette følges opp på både sentralt og regionalt nivå. Dette for å sikre at alle etater kan prioritere arbeidet med samhandling innen samfunnssikkerhet, uavhengig av interne forhold.

Engelsk sammendrag (abstract) Civil protection is a phenomenon with great complexity with its terms, actors and elements. The definition of civil protection can be described as the societies ability to protect its self and manage threats against basic values and functionalities and threats to life and health. In Norway civil protection is a joint responsibility applied to both civilian and military resources. They all participate in preparedness, prevention, planning, exercise and handling unwanted threats and events which may occur. This applies throughout the entire crisis-perspective, from singular events to crises/catastrophes and the far most escalation – war. The core principals within civil protection are responsibility, subsidiarity, equivalency and cooperation. In this thesis we study organisational theories on institutional and instrumental perspective and which conditions are factors to promote or inhibit civilian-military cooperation at an regional level. The perspectives will in our analyze chapter be broken down to process, techonlogy and organisational factors which are either promotors or inhibitors. This master thesis uses qulitative methods and interview as study method. Our interviewees are regional leaders within the most significant organisations within total defence cooperation; Police, Army, Civil defence, County governor. Through our analyzis you will get to know how our interviewees asseses the sitution to be in their region, and what considers to be promotors and inhibitor conditions for cooperation. Our main findings of the conditions for cooperation are strong overarching guidelines, sufficient fundings and resources available, and supervised at both central and regional levels. This to ensure all actors are able to prioritise cooperation disregarding internal affairs.