Show simple item record

dc.contributor.authorYassin Iversen, Jonas
dc.date.accessioned2020-08-24T13:13:38Z
dc.date.available2020-08-24T13:13:38Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-8380-201-6
dc.identifier.issn2464-4404
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2673690
dc.description.abstractSidan klasserom blir stadig meir fleirspråklege, må lærarutdanningane utdanne lærarstudentar som kan dra vekslar på fleirspråklegheita til elevane for å støtte og fremje læring. Praksisopplæring blir ofte peika på som ein avgjerande komponent for å førebu lærarstudentar på fleirspråklege samanhengar. Likevel veit vi lite om korleis lærarstudentar stiller seg til fleirspråklegheita dei møter i praksisopplæringa. Difor rapporterer denne avhandlinga frå eit kvalitativt forskingsprosjekt som kombinerer fokusgruppeintervju, klasseromsobservasjonar og språklege sjølvbiografiar for å undersøke følgjande forskingsspørsmål: Kva kjenneteiknar lærarstudentar sitt møte med fleirspråklegheit i praksisopplæringa i deira første år på lærarutdanninga? Dette forskingsspørsmålet er undersøkt frå tre perspektiv: Eit biografisk perspektiv, eit ideologisk perspektiv og eit praktisk perspektiv. Det biografiske perspektivet har data frå språklege sjølvbiografiar (n = 6) og fokusgruppeintervju (N = 24). Ein narrativ analyse av desse dataa bidrog med innsikt i lærarstudentane si levde oppleving av språk før dei byrja på lærarutdanninga. Det ideologiske perspektivet bygger på data som er samla i fokusgruppeintervju (N = 24), og bidrog med informasjon om språkideologiane deira medan dei tok del i praksisopplæringa. Til slutt kombinerer det praktiske perspektivet data frå klasseromsobservasjon (n = 4) og fokusgruppeintervju (N = 24) for å bidra med ny kunnskap om korleis lærarstudentane stiller seg til fleirspråklegheita dei møter i skular som er styrte av monoglossiske ideologiar. Gjennom å kombinere tre datakjelder får ein ei nyansert forståing av korleis lærarstudentane sine levde erfaringar med språk, språkideologar og språkpraksisar er nært knytte saman og påverkar møtet med fleirspråklegheit i praksisopplæringa. Analysane tyder på at lærarstudentane ser på seg sjølv som einspråklege talarar av norsk og som del av eit skulesystem der norsk har ei privilegert stilling. Dei skildrar «den fleirspråklege» som ein Annan og nøler med å ta omsyn til fleirspråklegheita som er til stades i klasserommet. Likevel viser analysane at lærarstudentane har mangfaldige erfaringar med språk, som lærarutdanningsinstitusjonane kan dra vekslar på når dei førebur studentane for fleirspråklege skular. Vidare er lærarstudentane villige til å gi rom til fleirspråklegheit sjølv innan eit monoglossisk skulesystem, og dei er i stand til å dra vekslar på sitt eige språkrepertoar og elevane sine komplekse språkrepertoar når situasjonen krev det. Denne viljen og evna utgjer eit potensial for lærarutdanninga i førebuinga av lærarstudentar for fleirspråklege klasserom.en_US
dc.description.abstractAbstract As classrooms are becoming increasingly multilingual, teacher education needs to educate preservice teachers (PSTs) who can capitalise on students’ multilingualism to support and promote learning. Field placement is often identified as a crucial component for teacher education to prepare PSTs for multilingual settings. Yet, little is known about how PSTs engage with the multilingualism they encounter during field placement. Hence, this dissertation reports on a qualitative research project that combines focus groups, classroom observation, and linguistic autobiographies to investigate the following research question: What characterises PSTs’ encounter with multilingualism in field placement in their first year of teacher education? This research question is investigated from three perspectives, from a biographical perspective, an ideological perspective, and a practical perspective. The biographical perspective consists of data from linguistic autobiographies (n = 6) and focus groups (N = 24). A narrative analysis of these data gives an insight into PSTs’ lived experience of language prior to their entry into teacher education. The ideological perspective is based on data obtained through focus groups (N = 24), and provides information about PSTs’ language ideologies as they participated in field placement in classrooms characterised by multilingualism. Finally, the practical perspective combined data from classroom observations (n = 4) and focus groups (N = 24) to provide new knowledge about how PSTs engage with students’ multilingualism in schools that operate according to monoglossic ideologies. The combination of three sources of data provides a nuanced understanding of how the participants’ lived experience of language, language ideologies, and language practices are closely related, and how they influence PSTs’ encounter with multilingualism in field placement. The analyses suggest that the PSTs consider themselves monolingual speakers of Norwegian, operating within a school system where Norwegian has a privileged position. They describe ‘the multilingual’ as an Other, and are hesitant to engage with the multilingualism present in the classroom. Nonetheless, the analyses show that PSTs have diverse experiences with language that teacher education can capitalise on when preparing them for multilingual schools. Furthermore, the PSTs are willing to create spaces for multilingualism even within monoglossic school systems, and are able to draw on their own and their students’ complex linguistic repertoires when the situation requires it. This willingness and ability constitute a potential for teacher education in the process of preparing PSTs for multilingual classrooms.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherHøgskolen i Innlandet
dc.relation.ispartofseriesPhD Dissertation in Teaching and Teacher Education;17
dc.relation.haspartIversen, J.Y. (2020). Pre-service teachers’ narratives about their lived experience of language. Journal of Multilingual and Multicultural Development. DOI: 10.1080/01434632.2020.1735400 Iversen, J. Y. (2019). Negotiating language ideologies: Pre-service teachers’ perspectives on multilingual practices in mainstream education in Norway. International Journal of Multilingualism. DOI: 10.1080/14790718.2019.1612903 Iversen, J. Y. (2020).Pre-service teachers’ translanguaging during field placement in multilingual, mainstream classrooms in Norway. Language & Education, 34(1), 51-65. DOI: 10.1080/09500782.2019.1682599
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titlePre-service teachers’ first encounter with multilingualism in field placementen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
cristin.fulltext


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal