Digitalt utenforskap. Bostedsløse med ruslidelser i møte med offentlige digitale tjenester. En kvalitativ studie.

Abstract

Norsk sammendrag Bakgrunn: Denne studien omhandler bostedsløse med ruslidelse, og deres møte med offentlige digitale tjenester. Jeg ønsker å finne ut om digitalisering av de offentlige tjenestene imøtegår denne gruppen på en god og tilfredsstillende måte. I forbindelse med min jobb som psykisk helsearbeider møter jeg mennesker med store vansker, og som har lite kjennskap til den digitaliserte verdenen, men som samtidig har store behov for tjenester. Digitalisering har et mål om effektivisering, og jeg opplever at det ligger en forventing om at alle skal kunne bruke disse tjenestene ved egen hjelp. Min bekymring ligger i om svakerestilte og marginaliserte grupper får den hjelpen de trenger i et stadig mer digitalisert samfunn. Jeg vil vektlegge å få frem stemmen til denne gruppen for at vi kan utvikle de offentlige tjenestene slik at de blir tilgjengelige og brukes. Hensikten: Hensikten er å se om disse bruker erfaringene kan være med på å utvikle bedre digitale tjenester for bostedsløse med ruslidelse, samt heve forståelsen og kompetansen for psykisk helsearbeidere og andre tjenester som jobber med denne gruppen. Slik kan tjenester bli tilgjengelig for de som trenger de. Metode: For å få svar på dette har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, og brukt semi- strukturerte intervjuer. Informantene som ble valgt ut, hadde egne erfaringer med bostedsløshet og ruslidelse. Dataene ble analysert ved Malterud sin systematiske tekstkondensering Resultat: Resultatene i studien viser manglende kompetanse med bruk av digitale tjenester, og at det er en prioritering av rusmidler fremfor å tilegne seg en slik kunnskap. Den viser også at det er knyttet mange følelser til å ikke mestre dette. De mangler også ofte elektronisk ID. Til slutt fant jeg at mange av informantene manglet midler til å kunne benytte seg av de digitale tjenestene Konklusjoen: Konklusjonen av studien er tat at ODT fremstår som et paradoks. ODT er tenkt å skulle hjelpe å være et gode, men i praksis så fremstår ODT som mer begrensende for denne gruppens livskvalitet en den er berikende. De står med begrenset tilgang til sine rettigheter og sine plikter. En kan si at funnene formidler at i praksis er denne gruppen logget av informasjon samfunnet. I tillegg viser funnene at de opplever mange negative følelser i møte med ODT.

Engelsk sammendrag (abstract) Background: This study assesses how homeless people with substance addiction are affected by digital public services. I wish to ascertain whether the digitization of public services answers the needs of the target group. In my work as a mental health worker, I meet people with severe challenges, that have great need for the provided services, but have limited knowledge about the digital world. The goal of digitization is to streamline the public service experience, and I feel that the underlying expectation is that you should be able to work out how to use these services by yourself. I worry that disadvantaged or marginalized groups might not get the help they need, as we move to a more digitized society. I want to advocate the views of this group in helping develop public services to make them accessible and usable by all. The goal of public services is to be used by the people they are meant to help. Purpose: The purpose of the study is to see whether user experiences can be instrumental in developing more suitable digital services for homeless people suffering from substance- related disorders, as well as raising awareness and knowledge among mental health workers and other public service workers that interact with this group. This way public services can be accessible for the people that need them. Method: I have chosen to use qualitative methodology and semi structured interviews to answer this question. The chosen informants all had personal experience with homelessness and substance abuse. The interviews were analyzed using Malterud’s systematic text condensation. Results: The study shows that the target group require fundamental skills in using digital services, and that securing drugs takes precedence over attaining the necessary skill set. It also shows that their shortcomings are a touchy subject linked to strong emotions. Using the services requires an electronic ID which the target group often lack. Many of the informants have insufficient funds to make use of the digital services. Conclusion: The conclusion from the study is that Digital Public Services (DPS) appears as a paradox. DPS is meant to improve the user experience and help the users, but for the target group it limits their quality of life. They have limited access to their rights and duties. The findings suggest that a subset of our society is logged off from the information society, and that they experience negative emotions in their interaction with DPS.