| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne masteroppgaven er Johannessen, Tufte & Christoffersen (2010) sin mening om at all forskning er tuftet på nysgjerrighet. I den forbindelse har jeg ønsket å diskutere og reflektere rundt hvordan fysisk aktivitet som fenomen kan bidra til å øke elevers læringsutbytte og skolens psykososiale miljø. Problemstillingen er bygget opp rundt en “hvordan”-del, noe som forklarer de nødvendige forutsetningene - som går frem i kapittel 2 - for å forstå hvorfor hjernens kognitive prosesser potensielt kan fungere bedre ved at kroppen eksponeres for mer fysisk aktivitet. For å undersøke dette har jeg sammen med lærerne som var tilgjengelige for å delta i prosjektet hos den utvalgte skolen, utarbeidet tanker om undervisningsopplegg som kombinerer fysisk aktivitet med innlæring av fagstoff, i den hensikt å samle inn elever og læreres opplevelser av dette i forhold til læring og trivsel.
Oppgavens teoretiske fundament er bygget opp som en kombinasjon av teoretiske fakta – som hjernens kjemiske respons på fysisk aktivitet, analytisk teori som gjenspeiler hvordan fenomenet tidligere har fungert - og kan fungere - i praksis, samt normativ teori som tar for seg hvordan en ideell situasjon med inkludering av fysisk aktivitet i skolen vil fremstå. Likevel bygger hoveddelen av teorien seg på hvordan man kan inkludere mer fysisk aktivitet i skolen, for å se om det er mulig å oppnå økt læringsutbytte og et forbedret psykososialt miljø. Dette har gjort at jeg inkluderer teorier om elementære prosesser i arbeidet med å fremme motivasjon, mestring og trivsel - som har en mer beviselig effekt på læring. Begrepene som brukes i denne delen fremstår som overordnede og er sentrale for å forstå spørsmål knyttet til fysisk aktivitet i skolen generelt og læringsutbytte og psykososialt miljø spesielt.
Hovedessensen i studien baserer seg på kvalitative metoder, til tross for at jeg valgte å benytte meg av en metodetriangulering i håp om å gi studien mest mulig overførbare funn. Utvalget bestod av totalt 60 elever og 5 lærere, hvor elevene ble gruppert i en forsøksgruppe og en kontrollgruppe. Jeg intervjuet i alt 6 elevgrupper og 1 lærergruppe for å komme i dybden på opplevelser og erfaringer knyttet til fysisk aktivitet, motivasjon, mestring, læring og trivsel. I forkant av intervjuene hadde jeg gjennomført 3 observasjoner per gruppe, noe som kunne berike de erfaringene og opplevelse informantene uttrykte, i tillegg til at det ga funnene en mer subjektiv forståelse. I tillegg inkluderte jeg en kvantitativ del som dreide seg om å få rapportert inn elevenes prøveresultater i fagene norsk, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving i for- og etterkant av prosjektets periode på 10 uker.
Det empiriske grunnlaget ses i sammenheng med eksisterende teori, men har likevel noen selvstendige hovedfunn som først og fremst dreier seg om elevene i forsøksgruppen sine opplevelser av mer motivasjon, mestring og evne til samarbeid, som videre førte til trivsel og forbedrede prøveresultater, de to rapporteringene tatt i betraktning. Elevenes erfaringer deles av deres lærere, som har kunnet sammenligne tendenser i de to gruppene, da de har vært lærere for begge - i de samme fagene. Med andre ord opplever de elevene sine som mer mottakelig for læring, samtidig som det oser mer glede og humør av dem etter å ha vært regelmessig fysisk aktive.
Funnene om hvordan fysisk aktivitet kan bidra til både læring og trivsel, støtter seg på motivasjonsteorier som handler om hvordan graden av læringslyst synker i takt med alderen. Likevel er det tatt med i betraktningen at prosjektets periode på 10 uker, ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av hvordan situasjonen hadde vært dersom jeg hadde studert de samme informantene gjennom et år eller to. Det er også viktig å merke seg faresignaler som omhandler avklaringer mellom lærer og elev når det kommer til hensikten med fysisk aktivitet i skolen, slik at ikke undervisningsopplegget benyttes som en hvilepute til å slippe unna tungt fagstoff, men faktisk har den funksjonen at den skal bedre kognitive ferdigheter.
Prosjektets varighet og naturlige endringer i prestasjoner er det som setter begrensninger på studiens resultater. Samtidig kan man ikke vite hvilke faktorer som faktisk fører til de gitte resultatene studien sitter igjen med. Om det er den fysiske aktiviteten isolert sett som fører til bedre læring og trivsel innenfor prosjektets periode eller om dette påvirker andre faktorer som igjen fører til tendensen i resultatene henvises til videre forskning å forsøke å avdekke. For å få til dette, måtte studien ha gått mer medisinsk til verks, og dermed mistet deler av sin hovedinteresse; nemlig å undersøke hvordan fysisk aktivitet kan bidra til økt læringsutbytte og et forbedret psykososialt miljø i skolen. | en_US |
