Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerge, Olav
dc.contributor.authorNæstad, Frode
dc.contributor.authorSandklev, Kåre
dc.contributor.authorVogler, Thomas
dc.date.accessioned2021-10-25T10:33:21Z
dc.date.available2021-10-25T10:33:21Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-8380-296-2
dc.identifier.issn2535-5678
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2825282
dc.description.abstractOppvandring av fisk gjennom fisketrappa i Storsjødammen i Søndre Rena har siden midten av 80- tallet vært overvåket av en tradisjonell fiskefelle som krevde manuell behandling og registrering av oppvandrende fisk. I 2012 ble denne fella erstattet av en Vaki fisketeller med videokamera. Denne endringen førte til en markert økning i fisk som passerte gjennom trappa, de første årene ble oppgangen 5-doblet, mens snittet for årene 2013-2020 viste en økning på i overkant av 300% (målt opp mot snittet for årene 2005-2011). I denne undersøkelsen ser vi på hvordan ørret utnytter elve-innsjøsystemet Søndre Rena, Storsjøen og Mistra ved bruk av radiotelemetri, faste loggestasjoner og manuelle peilinger. Til sammen ble det merket 98 ørret (34 hannfisk, 53 hunnfisk og 12 ubestemte) i perioden 14.06.- 16.07.2019. Lengdeintervall 385 – 730 mm. Alle fiskene ble fanget i fiskefelle montert i fisketrappa i Storsjødammen. Det ble etablert automatiske dataloggingsstasjoner på 4 ulike lokaliteter. En stasjon i Åkrestrømmen (Nordre Rena’s innløp til Storsjøen), en ved Løsset (Søndre Rena’s utløp fra Storsjøen), samt en stasjon oppstrøms og en nedstrøms Storsjødammen. Loggerne ble tappet for data en gang/2 uker sommer/tidlig høst og en gang/uke sen høst/tidlig vinter (grunnet battterikapasitet) og det ble ved hver nedlasting skiftet batteri. Loggerne (ATS R4500 med fastmonterte Yagi-antenner) scannet i fire sekunder på hver frekvens, ved «treff» på frekvenser ble scannetiden utvidet med sju sekunder. Fisk som befant seg innenfor rekkevidde av mottaker, men likevel for langt unna til at signalstyrken indikerte «treff», ble registrert med 3-4 «punkter» på loggeren. Fisk som var i umiddelbar nærhet fikk opptil 15 «punkter» på loggeren. Det ble også peilet manuelt fra bil langs Mistra og Nordre Rena. Resultatene fra våre undersøkelser viser at de fleste fiskene viste en klar motstrøms definert vandring og kan deles inn i 3 kategorier: - Gytevandring - Næringsvandring - En kombinasjon av gytevandring og næringsvandring Av de 98 ørretene som ble merket passerte 93 peilestasjonen på Løsset, ca. 2 km oppstrøms merkelokaliteten Storsjødammen. Av de 93 ørretene som passerte Løsset, endte 34 (35 %) opp i Mistra. Ni av disse ble manuelt registrert i det øvre området i Mistra, mellom utløpet av Grøna og Misterdammen. Åtte andre ble manuelt peilet på andre strekninger i Mistra, mens de resterende 17 er registrert med opp- og/eller nedgang gjennom loggestasjonen i Åkrestrømmen. Det ble ikke påvist fisk Nordre Rena/Tysla/Undsetåa. 53 fisker (av totalt 93) passerte loggestasjonen på Løsset uten at vi kunne påvise vandring videre opp i Mistra. 32 av disse fiskene ble med ujevne mellomrom registrert nord i Storsjøen, enten ved hjelp av loggestasjonen i Åkrestrømmen eller ved manuelle peilinger (eller en kombinasjon av disse). 21 fisker ble registrert i loggestasjonen på Løsset uten at vi har registreringer av disse siden. Ti av disse er imidlertid rapportert inn som gjenfanget. To fisker slapp seg tilbake til Søndre Rena samme dag som de ble merket (fall-backs), en fem dager senere. Disse entret ikke fisketrappa på nytt. Totalt er det rapportert inn 25 fisker som er fanget av sportsfiskere. 21 av disse er identifisert, dvs at det unike frekvensnummeret er kjent. Sju av disse 21 ble gjenfanget i 2019, og 14 i 2020. I tillegg til disse er det kommet inn meldinger om fire til som er gjenfanget, men uten at vi har fått dokumentasjon som kan identifisere fiskene. Medregnet disse fire gir dette en gjenfangstrate på 25,5%. I vårt materiale ble ikke mer enn 5,1% av fiskene aldersbestemt til eldre enn åtte år. Dette, i kombinasjon med den høye gjenfangstprosenten, tilsier at det er et svært høyt fisketrykk i dette systemet. Hvor fisken stammer fra (hvor den er klekket) vet vi ikke. Vi kan heller ikke fastslå om dette er en eller flere stammer. Den eneste måten å fastslå dette på er gjennom genetiske analyser. For å sikre en god forvaltning av en eller flere storørretstammer bør dette undersøkes. Basert på våre funn i denne undersøkelsen er vår overordnede konklusjon at forvaltningen av ørret i Søndre Rena (Åmot Elvelag), Storsjøen (Storsjøen Fiskeforening) og Mistra (Mistra Elvelag) bør koordineres, da våre undersøkelser bekrefter at det finnes en eller flere ørretstammer med felles leveområde som omfatter elve- innsjøsystemet Søndre Rena, Storsjøen og Mistra.en_US
dc.description.abstractAbstract: Up-stream migrating fish through the fishway in dam Storsjødammen has been monitored since the mid- 80`s by using a manual fish-trap. In 2012 this trap was replaced by a Vaki fish counter with video camera. This change led to an increased number of fish passing through the fishway, the first years the rise increased 5 times, whil average for the years 2013-2020 showed an increase for more than 300% ( measured against average for the years 2005-2011) In this survey, we are looking closer into how trout use the river-lakesystem Søndre Rena – Storsjøen – Mistra by using radiotelemetry, fixed loggingstations and manual tracking. All toghether 98 trouts were tagged in period 14.06-16.07.2019. Length 385-730 mm. All fish were trapped in the fishway in Storsjødammen. Automatic logging stations were placed at 4 different locations. 1 at Åkrestrømmen, 1 at Løsset and 1 upstreams and 1 downstreams Storsjødammen. The loggers were downloaded once/14 days in summer/early autumn and once a week late autumn/early winter due to batterycapacity. . With every download battery were replaced. The loggers (with fixed Yagi-antennas) scanned 4 seconds on each frequency, when «hit» the scanning were expanded with 7 seconds. Fish within the range of the receiver, but yet too far away to be concidered as a «hit» recieived 3-4 points in the logger. Fish in immediate vicinity received up to 15 points. The fish was also manual tracked by car along rivers Mistra, Søndre Rena and Nordre Rena. Results from this survey shows that most of the trouts showed a clear, upstream migration, and can be divided into 3 categories: - Spawning migration - Feeding - A combination of feeding and spawning migration 93 of the 98 tagged trouts passed the logging station at Løsset, 2 km upstream taggingpoint Storsjødammen. Out of these 93, 34 (35%) ended up in river Mistra. 9 of these were manually tracked into the upper part of river Mistra, between the outlet of river Grøna and Misterdammen. 8 other were manually tracked in the lower parts of Mistra, while the last 17 are registered by passing the logging station in Åkrestrømmen up-, and/or downstream. None was detected in rivers Nordre Rena/Tysla/Undsetåa. 53 trouts (of the total 93) passed the logging station at Løsset without migrating up Mistra. Of these, 32 now and then were registered in northern part of lake Storsjøen, either by the logging station in Åkrestrømmen or by manual tracking. 21 trouts were registred entering lake Storsjøen without any regitrations at our loggers since entering. 10 of these have been reported catched by anglers. 3 trouts were fall-backs to Søndre Rena after tagging. None of them entered the fishway following year. In total, 25 trouts were caught by anglers. 21 of them were identified, i.e. their unique frequency number is known. 7 were caught in 2019, and 14 in 2020. In addition another 4 i reported caught without any documentation for identifying. Together with the four last mentioned, it gives a recapture percentage on 25,5. In our material, not more than 5,1% were determined to be more than 8 years old. This, combined with the high recapture rate, dictates that the pressure from anglers is high in this system. The origin of the tagged trouts (where it is hatched) we don’t know. We can not either tell wether this is one ore more stocks. The only way to do this is throug genetic analyses. This should absolutely be done to secure a proper managment of one or several stocks of large trouts. Based on our finds in this survey, our overall conclusion is that the managment of trout in river Søndre Rena (Åmot Elvelag), lake Storsjøen (Storsjøen Fiskeforening) an river Mistra (Mistra Elvelag) should be coordinated, as our findings confirms that there are one or several stocks of trout with livingarea that includs the entire river- lakesystem.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Innlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien;17/2021
dc.subjectStorsjødammenen_US
dc.subjectSøndre Renaen_US
dc.subjectMistraen_US
dc.subjectØrreten_US
dc.subjectfisketrappen_US
dc.subjectoppvandring av fisken_US
dc.subjectgytevandringen_US
dc.subjectnæringsvandringen_US
dc.titleKonnektivitet i regulerte vassdrag. Telemetriundersøkelser i Storsjøen, Rendalen kommune 2019-2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920en_US
dc.source.pagenumber36en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel