| dc.description.abstract | Aktualitet, formål og problemstilling: Antall elever med ADHD-diagnose i skolen er stadig økende. Diagnosen er kjent for folk flest, og forbindes ofte med urolige barn og unge med utfordringer knyttet til blant annet skole. I møte med hjelpeapparatet blir elever, foreldre og pedagoger forklart at atferden er symptomer på en biologisk ubalanse i hjernen som skyldes nevrologiske og i noen tilfeller genetiske faktorer. Ofte blir sentralstimulerende midler i form av tabletter løsningen sammen med enkle, (spesial)pedagogiske tilrettelegginger i skolen. Kritikerne av den medisinske forståelsen av ADHD åpner derimot for at det kan være andre årsaker som ligger bak atferden som tolkes som symptomer på ADHD, og stiller spørsmål til diagnosens gyldighet.
Denne oppgaven har til hensikt å undersøke hvordan Helsedirektoratet i sin nye, nasjonal faglige retningslinje om ADHD, utgitt desember 2014, forstår ADHD, og hvilke konsekvenser denne framstillingen kan ha for samfunnet generelt, og for skolen spesielt.
Oppgavens tittel er «Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD: Kritisk diskursanalyse av den nye retningslinjen om ADHD», og problemstillingen lyder:
Hvilke diskurser om ADHD ligger til grunn for utarbeidelsen av nasjonal faglig retningslinje, og hvordan uttrykkes disse i den ferdige Retningslinjen? | nb_NO |
