«Jakten på den gode nattesøvnen»

Abstract

Hensikt og problemstilling Hensikten med denne studien er å få fram subjektive opplevelser og erfaringer om søvnvansker, og konsekvenser som oppstår når man får lite søvn i hverdagen. Mangel på søvn eller opplevd søvnproblemer kan ha innvirkning på helsen, og i denne studien vil fokus ligge på opplevd fungering og velvære i hverdagen, samt dens påvirkning på psykiske helse. Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinnelige studenter at deres hverdag og psykiske helse, blir preget av selvopplevde problemer og utfordringer med søvn? Litteratur Søvnforskere argumenterer at effektiv behandling av søvnforstyrrelsen kan bedre symptomer og prognose ved psykiske lidelser og at behandling av psykiske lidelser påvirker søvnforstyrrelser (Pallesen & Sivertsen, 2010). Forskningslitteraturen understreker et dynamisk forhold mellom søvn og helse (Hildebrandt, 2009; Walker, 2020). REM-søvn i seg selv kan fungere som en form for behandling, med prosessering av opplevde hendelser og samhandling gjennom dagen (Walker, 2020). Stress, som kommer av opplevelsen av press fra våre omgivelser, har en forstyrrende innvirkning på søvnhelsen som igjen medfører stress rundt konsekvenser av lite søvn (Åkerstedt, 2006). Professor Andenæs m.fl. ved OsloMet ytrer at «Studentenes manglende søvn er et folkehelseproblem», samt at det uttrykkes behov for innhenting av kunnskap fra studentene selv (Kvarme, 2019). Studentenes selvopplevde kunnskap hentes i studien fram gjennom arbeid inspirert av fenomenologien, hvor det vektlegges hvordan deres livsverden er preget av opplevelsen av å ha et vanskelig forhold til søvn (Thoresen et al., 2020). Metode Studien er utført med bruk av en kvalitativ tilnærming, og data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju av unge kvinnelige studenter. Intervjupersonene er hentet fra en strategisk utvelgelse, og rekruttert via snøballmetoden. Et fenomenologisk perspektiv er brukt i utarbeidelse av intervjuguide, samt i den tematiske analysen av data. Resultat og Konklusjon Undersøkelsens resultater viser til 6 analytiske tema; Søvnens Subjektive Betydning, Døgnrytme og Rutiner, Stress og Tankekjør, Livsstil og (u)Vaner, Psykiske og Kognitive Konsekvenser, Ansvar og Tilrettelegging. Klare funn viser at de selvoppfattede søvnproblemene har en gjennomgripende negativ innvirkning på intervjupersonenes hverdag, og at mange opplever at deres mentale helse i stor grad påvirkes i negativ retning. Intervjupersonenes erfaringer og refleksjoner kan indikere behov for videre forskning på dette området, samt folkehelsearbeid i form av helsefremming, forebygging og tydelig kommunikasjon til befolkningen om relevant helsevitenskap. Funnene fra undersøkelsen i dette kvalitative masterprosjektet ser ut til å understøtte det dynamiske forhold mellom søvnproblemer og mental helse.

Engelsk sammendrag (abstract) Purpose and Main Research question The purpose of the study is to explore subjective perceptions and experiences of sleep difficulties, and to analyze consequences that occur due to shortage of sleep in everyday life. Insufficiency of sleep or perceived sleep problems can have negative impact on health. In this study the focus is on perceived functioning and well-being in everyday life, as well as its impact on mental health. The main research question in this study is: How do young female students experience that self-perceived problems and challenges with sleep have impact on their mental health and daily life? Literature Sleep researchers argue that effective treatment of the sleep disorder can improve symptoms and prognosis of mental disorders and that treatment of mental disorders affects sleep disorders (Pallesen & Sivertsen, 2010). The research literature emphasizes a dynamic relationship between sleep and health (Hildebrandt, 2019; Walker, 2020). REM sleep itself can function as a form of treatment, with the processing of experienced events and interaction throughout the day (Walker, 2020). Stress, which comes from the experience of pressure from our surroundings, has a disruptive effect on our sleep health, which in turn leads to stress around the consequences of little sleep (Åkerstedt, 2006). Professor Andenæs at OsloMet expresses that «Students' lack of sleep is a public health problem» and expresses a need for knowledge from the students themselves (Kvarme, 2019). The students' self-perceived knowledge is obtained in the study through work inspired by phenomenology, where emphasis is placed on how their world of life is characterized by the experience of having a difficult relationship with sleep (Thoresen et al., 2020). Method The study was conducted using a qualitative approach, and data were obtained through semi-structured interviews of young female students. The interviewees are taken from a strategic selection and recruited via the snowball method. A phenomenological perspective is used in the preparation of interview guides, as well as in the analysis of data. Result and Conclusion The results of the survey refer to 6 analytical topics: The Subjective Significance of Sleep, Rhythm and Routines, Stress and Thoughts, Lifestyle and Habits, Mental and Cognitive Consequences, Responsibility and Facilitation. Clear findings show that the self-perceived sleep problems have a pervasive negative impact on the interviewees' everyday lives, and that many experience that their mental health is largely adversely affected in a negative direction. The interviewees' experiences and reflections may indicate a need for further research in this area, as well as public health work in the form of health promotion, prevention and clear communication to students and the general population about relevant health science. The findings from the survey in this qualitative master's project seems to support a dynamic relationship between sleep problems and mental health.