Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorFossen, Linda Renate Lauritzen
dc.date.accessioned2023-01-11T17:10:23Z
dc.date.available2023-01-11T17:10:23Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:121393260:38030085
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3042789
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i psykososialt arbeid i videreående skole, hvor formålet er å fremme et godt psykososialt miljø og god psykisk helse hos elever. Dette belyses gjennom problemstillingen « Hvordan kan tiltaksmodellen Drømmeskolen, fremme positiv ungdomsutvikling i videregående oppæring? Problemstillingen tar utgangspunkt i tiltaksmodellen «Drømmeskolen», som er utviklet av organisasjonen «Voksne for barn» Hovedrammeverket for denne modellen er «Positiv Youth Development» (PYD), som har sin bakgrunn i utviklingspsykologi, hvor forskere som Dr. Richard M. Lerner og Dr. Peter L. Benson er sentrale bidragsytere , som siden tidlige 90-tallet har delt sin forskning om tema .Forskningen har fokus på ungdom både som ressurs , men vektlegger også hvilke utviklingsressurser eksternt og internt ungdom trenger for å ha en positiv ungdomsutvikling . Forskning på området anses som foreløpig liten, men kan ses i sammenheng med ulike beskyttelsesfaktorer i barn og unges oppvekst. Gjennom ulike indikatorer kan man se om ungdommen har mange nok utviklingsressurser tilgjengelig både eksternt og internt – noe som kan bidra til å forklare om ungdommen har en positiv utvikling og blomstring(thriving) Kjernen i tiltaksmodellen «Drømmeskolen» er elevmentorene. Dette er elever som selv har ønsket å være mentorer for nye elever i videreående opplæring. Gjennom to kvalitative undersøkelser; et fokusgruppeintervju og en skriftlig spørreundersøkelse, diskuteres funnene opp imot indikatorene positiv ungdomsutvikling ut fra modellen «De fem C», som består av egenskapene: Competence, Confidence, Connection, Character og Caring, De mest sentrale funnen i besvarelsene viser at de fleste elevmentorer ble motivert til arbeidet ved at de kunne bidra til en trygg og god skolestart for nye elever. Elevene selv sier at det å ha elevmentorene i klassen og på skolen, har bidratt til at de føler seg tryggere og har hjulpet dem med å bli godt kjent med medelever og skolen i sin helhet. Elevmentorene ser også muligheter for å fremme egen utvikling i h.h til ledelse, det å ta ansvar i møte med andre, og de opplever at «Drømmeskolen» bidrar til å fremme et godt psykososialt skolemiljø. Nøkkelord: Drømmeskolen, elevmentor, positiv ungdomsutvikling, psykososialt arbeid, skole.
dc.description.abstractThe scope of this master's thesis is how psychosocial work in upper secondary school helps to promote a good psychosocial school environment and good mental health in pupils. This topic will be discussed using the following research question as a starting point: «How does the preventive measures model «Drømmeskolen» promote a positive development in pupils in upper secondary education?» «Drømmeskolen» was developed by the organization "Voksne for barn», and the main framework for this model is the prosocial approach of "Positive Youth Development" (PYD), a program which is based on developmental psychology, and with researchers such as Dr. Richard M. Lerner and Dr. Peter L Benson, who since the early 1990 have contributed to research in this field, as key contributors. This research focuses on youngsters as a resource, but also emphasises which developmental assets young people need, both internally and externally, in order to have a positive youth development. For the time being, there is a limited amount of research in this field of study, however it can be seen in the context of acknowledged research on protective factors in the upbringing of children and adolescents. Through different indicators it can be stated whether a young person have enough external and internal developmental assets available, which in turn can help explain whether or not this person has a positive development and is thriving. The core of "Drømmeskolen" is a mentorship program that relies on the participation of senior pupils who have volunteered to become mentors for new pupils in upper secondary education The motivation and the experience of such mentor and feedback from the new pupils are central in this discussion of “Drømmeskolen” as a promotor of positive development. Through two qualitative studies; a focus group interview and a written survey, the findings are measured against the PYD indicator model «The Five Cs», a model that recognizes well-being and positive youth development through Competence, Confidence, Connection, Character and Caring as measurement indicators of development. The most central findings indicate that a large majority of the mentors felt motivated for this work through their contribution to a safe and good start for new pupils. The pupils themselves say that having the mentors in the classroom and at school have helped them feel safer, and this presence has also been a help for them to get to know fellow pupils and the school. In addition, the mentors see the mentorship program as an opportunity to enhance their own development within leadership, in taking responsibility for others, and furthermore, they also believe that "Drømmeskolen" contributes to promote a good psychosocial school environment. Keywords: “Drømmeskolen”, mentor, Positive Youth Development, psychosocial work, school.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleHvordan kan tiltaksmodellen Drømmeskolen, fremme positiv ungdomsutvikling i videregående opplæring?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel