| dc.description.abstract | Denne case-studien undersøker kjennetegn ved barn og familier som har mottatt frivillige hjelpetiltak i barnevernet, og sammenligner de som blir meldt tilbake til barnevernet etter avslutning med de som ikke kommer tilbake. Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner saker/familier som det kommer ny bekymringsmelding om til barnevernet etter at de har avsluttet hjelpetiltak, i forhold til saker som ikke meldes på nytt? Målet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilke saker barnevernet må forvente mer langvarig og eventuelt sammensatt innsats i, samt for å få kunnskap om det er noe vi som jobber i barneverntjenesten kan gjøre annerledes eller mer av for å sikre at barna vi jobber med får rett hjelp til rett tid, slik intensjonen i barnevernsloven er, og at driften i tjenesten er forsvarlig både faglig, juridisk og økonomisk.
Studien tar utgangspunkt i registerdata i fagprogrammet Familia, hvor saksgang, korrespondanse og barnevernets vurderinger er registrert for hver sak/familie. Det er studert oppføringer på 214 barn/saker fra 2013-2017 hvor det er brukt kvantitativ metode. I studien er det sammenlignet variabler som motivasjon for tiltak, vansker i familien ved oppstart av tiltak og ved retur, årsak til avslutning av tiltak, antall saksbehandlere, med flere.
Et av de mest sentrale funnene i denne undersøkelsen, er at det kommer ny bekymringsmelding i omtrent 50 prosent av sakene etter avslutning av hjelpetiltak innen det har gått 7 år etter avslutning. I gjennomsnitt tar det 2 år før de blir meldt på nytt og saken kommer tilbake til barneverntjenesten.
Resultatene av denne undersøkelsen viser at det er bare to kjennetegn ved sakene som vi med statistisk signifikans kan si har betydning for om saken blir meldt på nytt:
- 34 prosent har hatt «tiltak for å styrke barnets utvikling», og 67 prosent av dem kommer i retur.
- 11 prosent har hatt tiltak i kategorien «Undersøkelse og behandling fra andre tjenester». Av dem har 20 prosent kommet i retur.
Det innebærer at konklusjonen i denne undersøkelsen er at det er en større mulighet for at familier som det kommer ny bekymringsmelding om til barnevernet etter at de har avsluttet hjelpetiltak, har hatt tiltak for å styrke barnets utvikling (ofte kompenserende tiltak som økonomisk hjelp, støttekontakt, besøkshjem), og de har ikke hatt tiltak i kategorien «Undersøkelse og behandling fra andre tjenester». Videre viser undersøkelsen flere funn som ikke er statistisk signifikante, men der er likevel noen interessante forskjeller mellom de som kommer tilbake til barnevernet og de som ikke kommer tilbake.
Resultatene er drøftet med bakgrunn i relevant kunnskapsstatus på feltet. Det er lagt mye vekt på den nye barnevernsloven som ble iverksatt 01.01.23, og kompleksitetsteori er bakgrunn i flere av drøftingene.
Studien er utført av studenten selv på selvstendig initiativ, som grunnlag for masteroppgave, med veiledning fra professor Halvor Fauske ved Høgskolen i Innlandet. | |
