Lærerens møte med nyankomne elever - en empirisk undersøkelse av ressurser og muligheter i velkomstklassen.

Abstract

Denne masteroppgaven er en empirisk undersøkelse av hvilke ressurser og muligheter læreren har i møte med flerspråklige elever i en introduksjonsklasse i barneskolen, basert på et ressurssyn som bakgrunn for praksis og med utgangspunkt i sosiokulturell læringsteori og anerkjennelsesteori. Hva gjør læreren når elevene og læreren ikke snakker samme språk? Empirien er hentet fra kvalitative forskningsintervju med to lærere og fra feltobservasjon i en introduksjonsklasse i en kommune på Østlandet. Deretter er denne analysert og forsøkt belyst ved hjelp av teorien som er nevnt ovenfor. Oppgaven fokuserer på lærernes tanker, begrunnelser og refleksjoner omkring egen praksis, og analysen er delt inn i hovedtemaer som lærerne selv bidrar med. Det er dette som er utgangspunkt for å forsøke å forstå mer om det som skjer i klasserommet når lærer og elev ikke deler førstespråk. I tillegg benytter kandidaten kunnskap og erfaring fra egen praksis i det hun kaller «velkomstskolen». Funnene viser de mange kommunikasjonsmulighetene velkomstlæreren har ved å benytte et anerkjennende ressursperspektiv. Konsekvenstenkning med negative sanksjoner er ikke bra, mener lærerne i studien. Lærerne ønsker heller fokusere på elevens perspektiv og skape trygghet gjennom relasjonsbygging og faste felles rutiner eller ritualer i klassen. De benytter ulike former for ordløs kommunikasjon, som bevegelse, passende berøring, blikk, smil og stemme. Dette gjør de for å vise elevene at de er glade i dem, og for å gi elevene det en av lærerne kaller «god smak», forstått som gode sanseopplevelser. Lærerne planlegger praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning for å aktivisere, motivere og involvere elevene. For å lykkes må de også benytte rommet utenfor klasserommet. Transspråkingsteori og -praksis benyttes for å belyse hvordan ulike språk og morsmål kan brukes som ressurser for velkomstlæreren, og samtidig gir dette en endring i maktforholdet mellom lærer og elev. Læringsfellesskapet består ikke bare av lærere og elever – både elevenes foresatte og hjemmekultur er viktige ressurser i en inkluderende og anerkjennende velkomstskole.

This master thesis is an empirical study to investigate the possibilities the teacher has to communicate with multilingual students in an introductory primary school class, based on a resource view as background for practices and with base in sociocultural learning theory and acknowledgement theory. Which does the teacher do when the students and the teacher do not speak the same language? The data is aquired from qualitative research interviews with two teachers and from field observation in an introductory class in a municipality in an eastern part of Norway. This data is then analysed and attempted to be understood in light of the before mentioned theory. The thesis focuses on the teachers´ thoughts, reasonings and reflections regarding their own practices, and the analysis is divided into main parts contributed by the teachers themselves. This is the basis to attempt to understand more about what happens in the classroom when teacher and student do not share first language. In addition, the candidate uses knowledge and experience from her own practice in what she refers to as “the welcome school”. The findings show the many communicational possibilities the welcome teacher has by using an acknowledging resource perspective. Consequence thinking with negative sanctions are no good, according to the teachers in the study. Instead, the teachers wish to focus on the student´s perspective and create a sense of security through the building of relations and regular common routines or rituals in the class. They use various forms of wordless communication, such as movement, appropriate touching, looks, smiles and voices. They do this to show the students that they love them, and to give the students what one of the teachers call “good taste”, understood as good sensory experiences. The teachers are planning for practical, relevant, challenging and varied lessons to activate, motivate and involve the students. To succeed, they must also use the space outside the classroom. Translanguaging theory and practice are used to understand how different languages and first languages can be used as resources for the welcome teacher, and at the same time this yields a change in power structures between teacher and students. The learning community consists of not only teachers and students – both parents and home culture are important resources in an inclusive and acknowledging welcome school.