En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres mulighet for utvikling av profesjonskompetanse gjennom bolk- og punktpraksis

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan ulike former for praksis kan benyttes til utvikling av profesjonskompetanse blant kroppsøvingslærere. Det forventes at lærere holder seg oppdatert med endringer i læreplanen og samfunnet, og samarbeid anses som viktig for utvikling (Thorsen & Christensen, 2018; Timperley et al., 2007; Tolo, 2017; Vygotsky, 1978). Studien har fokusert på å undersøke hvordan ulike typer praksis fungerer som et verktøy for å fremme samarbeid, læring og utvikling for flere lærere enn bare de direkte involverte. Det finnes mye forskning på praksis, men fokuset er hovedsakelig på studentene, derfor er det behov for å undersøke lærernes perspektiv (Munthe et al., 2020).

Vi har benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Data er innhentet fra praksislærere, skoleledere og studenter som har erfaring med begge praksisformene på samme skole.

Teoretisk sett er Guskey (2000), Timperley et al. (2007) og Hargreaves (1996) sentrale i rammeverket for studien. De er støttet av flere andre som også fremmer perspektiver på utvikling av profesjonskompetanse, betydningen av samarbeid, refleksjon og forståelse. Det teoretiske rammeverket er delt inn i tre hovedområder: individuell utvikling, samhandling og utvikling, og faktorer som påvirker utvikling.

Et viktig funn i studien er at bolkpraksis ikke gir mye utbytte for praksislærerne, mens punktpraksis gir større muligheter for utvikling. Organiseringen av bolkpraksis gjør at den brukes minimalt for praksislærerens utbytte, mens punktpraksis er bedre tilrettelagt for samarbeid og læring. Mangel på tid til samarbeid i kroppsøvingsseksjonen og i bolkpraksis er et annet sentralt funn. Punktpraksis er mer kontinuerlig og gir muligheter for bedre relasjoner og tryggere fellesskap, som igjen åpner for mer læring. Hvordan studentenes erfaring fra studieløpet påvirker praksislærerens muligheter for utvikling er også et viktig funn. I bolkpraksis kan studentene være i starten av studieløpet, og dermed har de mindre erfaring og kunnskap. Dette påvirker praksislærerens rolle og muligheter. I punktpraksis brukes derimot fjerdeårsstudenter som en ressurs i et likeverdig trepartssamarbeid.

Samlet sett viser studien at punktpraksis gir større muligheter for utvikling av lærernes profesjonskompetanse enn bolkpraksis, og benyttes derfor mer aktivt.

Nøkkelord: Profesjonskompetanse - profesjonell utvikling - læringsfellesskap - PLF - samarbeid - punktpraksis - bolkpraksis - kroppsøvingslærer - leder - kroppsøvingsstudenter

The purpose of this study was to provide insight into how different types of practicums can be used to help teachers in physical education achieve professional competency. Teachers are required to stay current with curriculum and developments in society, and collaboration is valued for professional development (Thorsen & Christensen, 2018; Timperley et al., 2007; Tolo, 2017; Vygotsky, 1978). The study investigated how different kinds of practicums can be used to enhance collaboration, learning, and development for more teachers than simply those directly involved. There is a lot of research on practicum, but the focus is primarily on the students, therefore there is a need for more research on the function and benefits for the teachers (Munthe et al., 2020).

The study used qualitative research with semi-structured interviews. Data has been obtained from practicum teachers, school leaders and students who have participated in both kinds of practicum at the same school.

Guskey (2000), Timperley et al. (2007), and Hargreaves (1996) are theoretically essential to the study's framework. They are complemented by a selection of others who advocate for ideas on professional competence development, the value of collaboration, reflection, and understanding. The theoretical framework is divided into three primary sections: individual development, interaction and development, and development factors.

The study showed that block practicum (bolkpraksis) did not provide much value to practicum teachers, whereas interval practicum (punktpraksis) provides more opportunity for development. The organization of block practicum means that it is used minimally for the benefit of the practicum teacher, while interval practicum is better arranged for collaboration and learning. Another significant issue is a lack of time for collaboration in the physical education section and in block practicum. Interval practicum is more continuous and provides opportunity for stronger connections and safer communities, which leads to more learning opportunities. An important result is how the students' experience from the course of study affects the practicum teacher's possibilities for development. Students in block practicum tend to be at the beginning of their education, and consequently have less experience and knowledge. This has an impact on the role and opportunities of the practicum teacher. In interval practicum, however, fourth-year students are exploited as a resource in an equitable three-way partnership.

Overall, the research indicates that interval practicum provides more opportunities for development than block practicum and therefore is actively used to develop teachers' professional competence.

Keywords: Professional competence - professional development - learning community - PLC – collaboration - interval practicum – block practicum - physical education teacher – school leader - physical education students