1001 Days - A Qualitative study on how Midwives in Inland County view The Norwegian Maternal Service Provision and the ongoing Debate

Abstract

Formål: Formålet med denne studien var å se på hvordan jordmødre i Innlandet ser på den norske føde- og barselomsorgen, kvinners behov og den pågående debatten, hovedsakelig frontet av Barselopprøret og Bunadsgeriljaen og deres tilhengere.

Bakgrunn: Hvert år fødes ca. 60 000 barn i Norge, et land som er kjent som et av verdens beste land å føde i. De siste par årene har en betydelig mengde mennesker protestert for en endring og bedring av føde- og barselomsorgen, og påpekt at omsorgens mål ikke bare bør være å få mor og barn til å overleve, men også inkludere et fokus på psykisk helse. Gjennom disse protestene har vi fått hundrevis av kvinners historier om dårlige erfaringer med den norske føde- og barselomsorgen.

Metode: Denne studien benyttet en kvalitativ forskningstilnærming, med et utvalg på åtte jordmødre, ansatt ved ulike helsestasjoner og sykehus i Innlandet. Semistrukturerte intervjuer ble brukt som metode for datainnsamling, og de transkriberte intervjuene ble analysert ved hjelp av Tematisk analyse som beskrevet av Braun & Clarke.

Teori: Dahlgren & Whiteheads sosiale helsemodell og AAAQ-rammeverket ble benyttet til å forklare resultater og belyse ulike aspekter ved denne studien.

Resultat: Tre hovedtemaer fremkom i analysen av datamaterialet: Synspunkter og oppfatninger rundt føde- og barselomsorgen, Synspunkter som bekrefter et behov for debatt og Synspunkter som gir et nyansert blikk på debatten. Denne studien peker på en enighet blant informantene om at føde- og barselomsorgen i Innlandet er relativt solid, og at kritikken ikke nødevndigvis gjelder hele landet. Samtidig er informantene også enige om at det er store forskjeller på omsorgen avhengig av hvilken helsestasjon og hvilket sykehus man besøker, og videre at omsorgen ofte er mangelfull sammenlignet med Helsedirektoratets skriftlige standard. Videre er informantene enige i viktigheten av å ivareta psykisk helse-perspektivet i føde- og barselomsorgen, og andre punkter kritikerne trekker frem, som for tidlig hjemreise fra sykehuset etter fødsel, og en generelt mangelfull barselomsorg. Til tross for noen tanker om behovet for en mer nyansert debatt når komplekse problemstillinger er involvert, støttes kritikken og debatten rundt den norske føde- og barselomsorgen av denne studiens informanter. Videre forskning er nødvendig for å avdekke mer kunnskap knyttet til hvordan ulike former for føde- og barselsomsorg kan påvirke helsen til både kvinner, babyer og partnere.

Nøkkelord: jordmødre, fødselsomsorg, barselomsorg, Barselopprøret, Bunadsgeriljaen, 1001 dager

Main aim: The purpose of this study was to look at how the midwives in Inland County view the Norwegian maternal service provision, women’s need and the ongoing debate, mainly fronted by Barselopprøret and Bunadsgeriljaen and their followers.

Background: Each year approximately 60 000 children are born in Norway, a country who is known as one of the best countries in the world to give birth in. The last couple of years, a substantial amount of people has been protesting for change and improvement of the service provision, pointing out that the care’s goal should not only be to have the mother and child survive, but also include a focus on mental health. Through these protests we have gotten the stories of hundreds of women’s bad experiences with the Norwegian maternal service provision.

Methods: This study utilized a qualitative research approach, with a sample of eight midwives currently employed in health stations and hospitals in Inland County. Semi-structured interviews were used as method for data collection, and the transcribed interviews were analyzed using thematic analysis as described by Braun & Clarke.

Theory: To help explain the results and highlight different aspects of this study, the theoretical framework included Dahlgren & Whiteheads social health model and the AAAQ-framework.

Results: Three key themes emerged from the analysis of the data: Views and perceptions on the maternal service provision, Views confirming a need for debate and Views portraying a nuanced look at the debate. This study points to a consensus among the informants that the maternal service provision in Inland County is overall relatively solid, and that the criticism does not necessarily apply everywhere. However, the informants also agree that there are substantial differences depending on which health station and which hospital you visit, and that the care is often lacking compared to the Directorate of health’s written standard. Further, the informants agree on the importance of adhering to the mental health perspective in the maternal service provision, and other points fronted by the critics, like too early discharge and an in general inadequate postpartum care. In spite of some thoughts on the need for a more nuanced debate as complex issues are involved, the criticism and debate surrounding the Norwegian maternal service provision is justified by this study’s informants. Further research is needed to uncover more knowledge related to how different kinds of maternity care could influence the well-being of both women, babies and partners.

Keywords: midwives, maternal service provision, Barselopprøret, Bunadsgeriljaen, 1001 days