Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorInga Sparstad Nordbotten
dc.date.accessioned2023-07-05T16:11:14Z
dc.date.available2023-07-05T16:11:14Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.inn:inspera:149184350:37400989
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3076216
dc.description.abstractI denne studien har vi undersøkt om variabler som personlighetstrekk og kjønn påvirker hvordan mennesker blir emosjonelt påvirket etter å eksponeres for bilder av ulike naturtyper. Personlighetsmodellen OCEAN ble brukt til å måle deltakernes personlighet. PANAS ble brukt til å måle positiv og negativ affekt. Det ble utført en pilotstudie der deltakerne måtte vurdere bilder av landskap for å kunne klassifisere landskapsbilder, hvor man ønsket å finne landskap til å være veldig åpne og lett å gå i, eller veldig lukket, vanskelig å gå i og som hadde mye vegetasjon. Årsaken til at disse to landskapstypene ble valgt i studien er på bakgrunn av prospect refuge hypotesen, som antyder at folk foretrekker landskap som gir både god utsikt, og at det er mulig å gjemme seg. Deltakerne i hovedstudien ble delt inn i to grupper, en for hver landskapstype. Etter at begge gruppene så bilder tilhørende sin kategori, ble forskjellene i affektiv endring sammenlignet. Hovedstudien ønsket å se nærmere på om biologiske faktorer som personlighet og kjønn kan forutsi om du vil ha en positiv eller negativ følelsesmessig respons på de to landskapstypene, eller om noen vil oppleve en større positiv endring enn andre. Resultatet fra denne studien tyder på at det er forskjeller i hvordan mennesker med ulike personlighetstrekk vil reagere på ulik natur. Personer som har høy grad av nevrotisisme vil ha en større økning i positiv affekt etter utsatt for begge landskapstypene. Det er også en forskjell mellom menn og kvinner i hvordan de reagerer på de to landskapene. Kvinner vil ha en fordel av å bli eksponert for begge typer landskap, men menn vil bare påvirkes positivt etter å ha blitt eksponert for åpent landskap.
dc.description.abstractIn this study, we have examined whether variables like personality traits and gender do have a role in how people are affected at an emotional level when they are exposed to photos of different types of nature. In terms of personality, the model that was measured in this study was OCEAN personality model. PANAS was used to measure positive and negative affect. There was conduced a pilot study where participants had to evaluate pictures of landscape, to identify landscape that were very open and easy to walk in, or very closed, difficult to walk in and had much vegetation. The reason why these two kinds of landscapes were selected in the study was due to the prospect refuge hypothesis, which suggests that people prefer landscapes that provides both a good view and a place to hide. Participants in the main study was divided into two groups, one for each landscape, and the differences in affective change after being exposed to pictures of the landscapes was compared. The main study wants to look closer into if biological factors like personality and gender can predict whether you will have a positive or negative emotional response to the two landscapes, or if someone has a stronger benefit from it. The result from this study suggests that there are differences in how people with different personality traits will respond to different nature. People who have very high level of neuroticism will have a greater increase in positive affect after being exposed to both landscapes. And there’s also a difference between men and women in how they respond to the two landscapes. Women will have a benefit from exposed to both types of landscape, but men will only benefit from being exposed to open landscape.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titlePersonlighetens påvirkning for emosjonell endring etter natureksponering
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel