| dc.description.abstract | Målet med studien har vært å finne en forklaring på hvorfor styringen av politiet preges av en detaljstyring som er innrettet mot et kortsiktig styringsperspektiv hvor det i stor grad styres på innsatsfaktorer og aktivitetskrav. Videre har vi forsøkt å finne ut hvordan målene som skal legge grunnlaget for politiets virksomhet oppstår og til slutt har målet vært å belyse konsekvensene av denne måten å styre på.
Styringen synes i betydelig gra å påvirke handlingsrommet til både politidirektoratet som ansvarlig for virksomhetsstyringen og den enkelte politimester som er ansvarlig for oppdragsløsningen i sitt geografiske område. Dette gjør at det faglige skjønnet i virksomhetsstyringen ikke får den effekten på virksomhetens styring som den burde ha.
Denne måten å styre på står i veien for en mer langsiktig og strategisk styring av politiet med fokus på effekter og utvikling av etaten og påvirker både en effektiv ressursutnyttelse og overordndet måloppnåelse.
Hovedårsaken til at styringen av politiet er preget av detaljstyring og kortsiktige perspektiver synes i stor grad å kunne kobles til politiet som et sensitivt politikkområde, ministerstyre og sektoransvar, samt den politiske motivasjonen som ligger til grunn for både politikkutvikling og et legitimt politisk ønske om makt.
Det synes som om forholdet mellom politikkområdet, ministerstyre og politisk motivasjon er en selvforsterkende prosess. Der politikkområdet med en statsråd som er ansvarlig for alt som skjer i justissektoren har behov for å vise handlekraft og gjør dette gjennom mål og krav til politiet som et virkemiddel for å løse utfordringer på kort sikt. Dette innebærer en politisering av styringen der den politiske ledelsen av ulike årsaker tar eierforhold til konkrete mål på bekostning av faglinjen.
JD som ansvarlig for etatsstyringen og bindeleddet mellom politikk og fag preges også av dette og bruker stadig mer tid på statsrådens behov i hverdagen og antakelig som et resultat av behovet for å vise handlekraft. Dette medfører at det blir et mindre skille mellom politikken og de faglige perspektivene, som på sin side innebærer at faget i mange tilfelle viker for de politiske behovene.
Forholdet mellom JD og POD er også viktig i en helhetlig styring og det er mye som peker på at det til tross for en i utgangspunktet tydelig ansvarsfordeling er slik at JD i mange tilfeller gjennom sine mål og krav griper langt inn i virksomhetsstyringen. Dette synes også å prege hele styringskjeden der konsekvensen er at det blir vanskelig å sikre sammenhenger som gjør at den politiske ambisjonen oppnås. Dette gjør seg utslag i en betydelig vertikal divergens der det fremstår som at det politiske nivået oppfatter at de gjennom handling bidrar til måloppnåelse, mens resultatet for ytre etat blir noe helt annet.
Det kan se ut som om man i mange tilfeller har identifisert den samme diagnosen, men har en ulik forståelse av hvilken medisin som behøves. | |
| dc.description.abstract | The aim of this study is to analyze the governance of the Norwegian police force and explain why it appears to be characterized by extensive micro-management and oriented towards short-term management perspectives where there is a significant emphasis on input factors and activity requirements. Furthermore, we have attempted to determine how the goals that are meant to form the basis for the police's operations arise, and finally, the objective has been to shed light on the consequences of this management approach.
This form of governance appears to severely limit the decision-making abilities of both the Police Directorate, responsible for operational management, and individual police chiefs responsible for task resolution in their geographical areas. This prevents professional judgment in operational management from having the desired effect on the organization's control.
This mode of governance also hinders a more long-term, strategic management of the police, that could focus explicitly on outcomes and the strengthening of the organization. This affects both efficient resource utilization and overarching goal achievement.
The main reasons why the governance of the police is characterized by micro-management and short-term perspectives seems to be closely linked to the police as a sensitive political area, ministerial control and sector responsibility, as well as the political motivations underlying both policy development and a legitimate political desire for power.
The relationship between the political arena, ministerial control, and political motivations appears to be a self-reinforcing process. The political arena, with a minister responsible for everything happening in the justice sector, needs to demonstrate decisiveness and does so by determining aims and requirements for the police as a means to address short-term challenges. This leads to a politicization of organizational management, where the political leadership, for various reasons, takes ownership of concrete goals at the expense of the professional leadership.
The Ministry of Justice, as the authority responsible for the governance of the police and the link between policy and expertise, has to a significant extent evolved into a political secretariat that spends increasing amounts of time addressing the minister's political needs on a daily basis. This blurs the line between politics and professional perspectives, leading to professional expertise often giving way to political needs.
The relationship between the Ministry of Justice and the Police Directorate is also crucial for comprehensive governance, and there are indications that, despite a clear division of responsibilities, the Ministry of Justice often intrudes into operational management through its aims and requirements. Ensuring coherence through the chain of command emerges as a significant challenge, resulting in substantial and frequent divergence between what the political level perceives it is doing and the outcomes for the external organization. Although the main features of these challenges have been established through many case studies, there is a different understanding of the required remedy. | |
