Dyp læring og dannelse av fremtidens bærekraftborgere – en analyse av læreplanen i naturfag

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ dokumentanalyse av læreplanen i naturfag som undersøker hvordan spenningene mellom tverrfaglighet og faglig prioritering utspiller seg, og hvilke konsekvenser dette kan ha for læringen og dannelsen av fremtidens bærekraftborgere. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er derfor: Hvordan legger læreplanen i naturfag til rette for en dyp læring og dannelse av bærekraftborgere? Problemstillingen belyses gjennom tre forskningsspørsmål som danner grunnlag for en analyseprosess gjennomført i tre steg. Det første steget i analyseprosessen undersøker bærekraftig utviklings uttrykk i læreplanen, og baserer seg på et analyseverktøy (Sund, 2020) som tar utgangspunkt i Brundtland-kommisjonens definisjon på bærekraftig utvikling (Brundtland & Dahl, 1987) og sentrale temaer innen ESD (Rieckmann, 2018). Det neste steget handler om å finne ut hvilke bærekraftkompetanser det legges vekt på i denne planen. For å undersøke dette tas det utgangspunkt i analyseverktøyene for bærekraftkompetanser og kritisk tenkning benyttet av Scheie et al. (2022), samt Brundiers et al. (2021) sitt problemløsende rammeverk. Til sist undersøkes det i hvilken grad læreplanen tilrettelegger for en progresjon i forståelsen av begrepet bærekraftig utvikling og en utvikling av elevenes bærekraftkompetanser. Det teoretiske rammeverket som benyttes i denne sammenheng er en utvidet versjon av analyseverktøyet (Webb, 2002) presentert i Holt og Øyehaug, (2010). Resultatene og drøftingen viser at bærekraftig utvikling ikke kommer eksplisitt til uttrykk i en stor andel av kompetansemålene i naturfag. Dette på tross av at bærekraftig utvikling kommer tydelig til uttrykk i både Fagets relevans og sentrale verdier, samt beskrivelsen av alle de tre Tverrfaglige temaene. Det kommer også frem at læreplanene i naturfag ikke legger vekt på alle de bærekraftkompetansene som inngår i en problemutforskende prosess og at det i liten grad legges til rette for en progresjon i utviklingen av slike kompetanser. Dermed kan det virke som om den faglige prioriteringen medfører at det ikke legges tilstrekkelig til rette for en dyp læring og dannelse av bærekraftborgere. Funnene tyder på at det er behov for å transformere skolen og danningsteoriene som ligger til grunn for opplæringen i en retning som gjenspeiler visjonen om et bærekraftig samfunn. Funnene viser også at det er behov for et klart definert rammeverk for bærekraftkompetanser.

This master's thesis is a qualitative document analysis of the science curriculum, exploring how the tensions between interdisciplinarity and academic prioritization unfold, and the potential consequences this may have on the learning and formation of future sustainable citizens. The overarching research question for the thesis is: How does the science curriculum facilitate deep learning and the formation of sustainable citizens? This research question is explored through three research sub-questions that form the basis of a three-step analysis process. The first step in the analysis process investigates the expressions of sustainable development in the curriculum, drawing on an analytical tool (Sund, 2020) rooted in the Brundtland Commission's definition of sustainable development (Brundtland & Dahl, 1987) and key topics within ESD (Rieckmann, 2018). The second step focuses on identifying the sustainability competencies that are emphasized in the curriculum. To explore this, the study uses analytical tools for sustainability competencies and critical thinking used by Scheie et al. (2022), as well as the problem-solving framework presented by Brundiers et al. (2021). Finally, the extent to which the curriculum facilitates a progression in the understanding of the concept of sustainable development and the development of students' sustainability competencies is investigated. In this context, an extended version of the analytical tool (Webb, 2002) presented in Holt and Øyehaug (2010) is utilized as the theoretical framework. The results and discussion show that sustainable development is not explicitly expressed in a significant proportion of the competency objectives in the science curriculum. This is despite the fact that sustainable development is clearly expressed both in the subject's relevance and core values, as well as the descriptions of all three interdisciplinary themes. It also emerges that the science curriculum does not emphasize all sustainability competencies involved in a problem-exploring process, and that there is a limited facilitation for the progression in the development of such competencies. Thus, it may seem that subject prioritization results in inadequate support for deep learning and the formation of sustainable citizens. The findings of this study suggest a need to transform the education system and the underlying pedagogical theories to better reflect the vision of a sustainable society. Additionally, the study shows the need for a clearly defined framework for sustainability competencies.