STL+ som tilpasset opplæring: En undersøkelse av læreres erfaringer med STL+ som tilpasset opplæring i førsteklasse.

Abstract

Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring gjennomført ved høgskolen i innlandet. Oppgaven er en empirisk undersøkelse av tre lærere som jobber i 1. klasse på tre forskjellige skoler. Problemstillingen til prosjektet er: «Hvilke erfaringer har lærere på 1.trinn knyttet til bruk av STL+ som tilpasset opplæring i begynneropplæringen?» Oppgaven tar utgangspunkt i at lesing og skriving er en av de viktigste ferdighetene for å delta i samfunnet og at den økende digitaliseringen i den norske skolen gjør det nødvendig å undersøke hvordan digitale hjelpemidler kan brukes for å støtte elevenes læring på best mulig måte. Videre argumenteres det for at dagens førsteklassinger i stor grad, allerede, er en del av den digitale verden innen de begynner på skolen. Derfor kan STL+ være en relevant tilnærming til lese- og skriveundervisningen på dette trinnet. Gjennom kvalitativ forskningsmetode vil oppgaven undersøke læreres erfaringer med STL+ og hvordan dette kan bidra til en mer tilpasset opplæring for elevene på førstetrinn. Resultatene viser at lærerne jobber ulikt med metoden og har gode argumentasjoner om hvorfor de eventuelt velger bort noen aspekter. Det kommer frem ulike erfaringer og måter å jobbe på som bidrar videre til diskusjonen om STL+ som tilpasset opplæring.

This is a master´s thesis in adapted education conducted at INN University. The thesis is an empirical ivenstigation of three teachers working in first grade at three different schools. The project´s research question is: “what experiences do first- grade teachers have regarding the use of STL+ as adapted education in beginner education?” The thesis is based on the assumption that reading and writing are among the most critical skills for participating in society and that the increasing digitization in Norwegian schools makes it necessary to examine how digital aids can be used to support students learning effectively. Furthermore, it is argued that today´s first-graders are already a part of the digital world to a great extent before starting school. Therefor, STL+ can be a relevant approach to reading and writing education at this level. Through qualitative research methods, the thesis will investigate teachers experiences with STL+ and how it can contribute to more adapted education for first-graders. The results show that teachers work differently with the metod and have good arguments for why they may choose to exclude certain aspects. Different experiences and working methods that contribute to the discussion about STL+ as adapted education are revealed.