| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ser jeg på digitale hjelpemidler, i form av læringsbrett. Jeg har valgt å fokusere på skriving, som er én av de fem grunnleggende ferdighetene vi finner i fagfornyelsen. I tillegg knytter jeg problemstillingen og forskningsspørsmålene mine opp mot to av kompetansemålene i læreplan for norsk, etter 7. trinn. Jeg ser på hvordan lærere bruker læringsbrettet i skriveopplæringen, samt hvilken innvirkning en slik bruk har på elevers skrivekompetanse og skriving.
Tidligere forskning på feltet viser innvirkning på tekstlengde, skrivehastighet, ordmengde og rettskriving. I tillegg viser forskning innenfor nevrologi at bokstavinnlæring gjennom skriving med blyant fører til bedre minne og visuell gjenkjenning (Longcamp, 2005; 2006). Tidligere forskning viser samtidig at når man skriver for hånd, oppstår det kontinuerlig tilbakemelding til hjernen om hvordan den visuelle formen til bokstaven som skrives, skal se ut (Mangen & Balsvik, 2016, s. 102).
Den teoretiske forankringen i oppgaven består av teori fra skriveopplæringens ulike faser, henholdsvis den fonologiske fasen og den ortografiske fasen. Samtidig baserer en del av drøftingen seg på teori om lærebokvett og variert undervisning. I tillegg har jeg forankret noe drøfting i teori angående lese- og skrivevansker blant barn. Jeg har også brukt teori i forbindelse med skrivemotivasjon og nevrologi.
I denne oppgaven har jeg benyttet meg av fenomenologisk intervju og en kvantitativ metode ved innsamling av diktattekster, analogt og digitalt. Ved det fenomenologiske intervjuet intervjuet jeg fem lærere fra to forskjellige skoler. Lærerne var av ulike kjønn og alder, og de har samtidig ulikt med erfaring og utdanning. I tillegg hadde minst én av lærerne fra hver skole tilknytning til klassene som deltok i skrivingen av diktattekstene. Klassene som deltok i diktattekstene går på mellomtrinnet og har derfor god trening på tastatur og Word, samtidig som de har fått innføring i Word sitt rettskrivingsprogram. Diktatteksten har jeg utformet spesielt med tanke på å inkludere flest mulig tilfeller av reglene jeg har sett på. Jeg har sett på åtte ulike regler i henhold til rettskriving, tegnsetting og grammatikk. De utvalgte reglene er dobbeltkonsonant, <og/å>, <for>, <får>, stor bokstav etter punktum/spørsmålstegn, punktum/spørsmålstegn ved endt setning, komma foran <men> og <og>/<å> for /å/.
Funnene mine viser ikke det store skillet mellom analog og digital skriving med hjelp fra rettskrivingsprogrammet. Ved noen regler er resultatet bedre ved analog skriving, mens ved andre regler er resultatet motsatt. Det er derimot kun ved bruk av dobbeltkonsonant og stor forbokstav etter punktum eller spørsmålstegn at vi kan se et tydelig skille mellom de analoge og digitale tekstene. Samtidig uttrykker lærerne at elever i dag har mindre motivasjon, som kan ha med læringsbrettet å gjøre, men som også kan ha andre årsaker. Denne konklusjonen er basert på bakgrunn av drøfting og spekulasjon i henhold til resultater og teori. Et tredje sentralt funn er at flere elever ikke mestrer eller bevisst ikke velger å utnytte Word sin rettskrivningsfunksjon til å bedre sine tekster. En naturlig konklusjon her er at lærere derfor bør legge mer vekt på arbeid med disse verktøyene sammen med elevene i undervisningen. | |
| dc.description.abstract | Abstract
In this master's thesis, I look at digital aids, in the form of a tablet, in relation to one of the five basic skills we find in the Norwegian core curriculum from 2020, namely writing. In addition, I link my research question to one of the competence targets in the Norwegian subject curriculum after the 7th grade. I look at the impact the tablet has had on pupils in a grade between 5th to 7th grade, when it comes to spelling, punctuation and grammar skills.
Previous research in the field shows variables according to text length, writing speed, word count and spelling. In addition, research in neurology shows that letter learning, through writing with a pencil, led to better memory and visual recognition (Longcamp, 2005; 2006). In addition, when writing by hand, there is continuous feedback to the brain about how the visual form of how the letter being written should look like (Mangen & Balsvik, 2016, p. 102).
The theoretical foundation of the thesis consists of theory dealing with the various phases of writing, respectively the phonological phase and the orthographic phase. At the same time, much of the discussion is based around theory on textbooks and varied teaching. In addition, some part of the discussion is based around theory regarding reading and writing difficulties among children. Furthermore, I have also used theory in connection with writing motivation and neurology.
In this thesis, I have used two methods which is phenomenological interviews and collection of dictation texts, analogue and digital. In the phenomenological interview, I interviewed five teachers from two different schools. The teachers were of different genders and ages, and they also had different levels of experience and education. In addition, at least one of the teachers from each school had affiliation to the classes who participated in the writing of the dictation texts. The classes that participated in the study are at intermediate level, and therefore are well practised in using the keyboard and Word. At the same time the students have been introduced to Word's spellchecker, which plays a role in the study. I have created the dictation text myself, in order to include as many cases as possible of the rules I have looked at. I have looked at eight different rules according to spelling, punctuation and grammar. These rules are double consonant which is marked by vowel length, the infinitive mark and the conjunction <og/å> which are pronounced in the same way. <For/får> has the same vowel sound /o/ which is the reason for the choice of the rule/word. I have also chosen the rules that embraces a capital letter after full stop/question mark, full stop/question mark at the end of a sentence, comma before the word <but> and <o>/<å> for the sound /o/ in different words.
My findings do not show a big difference between analogue and digital writing with the help from the spellchecker. With some rules, the result is better with analogue writing, while with other rules, the result is the opposite. However, it is only with the use of a double consonant and a capital letter or a question mark after a full stop that we can see a clear distinction between the analogue and digital texts. At the same time, the teachers express that students today have less motivation, which may have something to do with the tablet, but it may also has other reasons. This conclusion is based off of discussion and speculation according to results and theory. A third finding is that several students do not master or deliberately do not choose to use Word's spellchecker to improve their texts. A natural conclusion here is that teachers should therefore place more emphasis on working with these tools together with the pupils in teaching. | |
