Norsk-samisk flerspråklighet fra et lærerperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven innenfor master i språkfag tar for seg samspillet i norsk-samisk flerspråklighet. Formålet med oppgaven er å belyse norsk-samisk flerspråklighet gjennom lærernes refleksjoner, opplevelser og erfaringer. Studien skal forsøke å besvare følgende problemstilling: Hvilke refleksjoner, opplevelser og erfaringer har norsk-samiske lærere knyttet til flerspråklighet og flerspråklig opplæring? For å belyse problemstillingen, har jeg utarbeidet følgende forskningsspørsmål:

a) Hvilket syn på flerspråklighet legger lærerne til grunn? b) Hvordan bruker lærerne flerspråklighet som en ressurs for å styrke egen undervisning og elevenes forståelse? c) Hvilke holdninger finnes i skolekonteksten knyttet til norsk-samisk flerspråklighet?

Forskningen ble gjort på en ungdomsskole og to videregående skoler. Utvalget bestod av tre samisktalende lærere som underviser i norskfaget. Lærerne er tospråklige med enten norsk eller samisk som førstespråk. I denne studien ble det benyttet kvalitativ metode i form av semistrukturert intervju med tre lærere. Datamaterialet består av deltakernes intervjuer, som analyseres og fortolkes i en hermeneutisk tilnærming. Deretter diskuteres det i lys av studiens teori og forskning om flerspråklighet.

I den første delen av forskningsoppgaven viser funn at lærerne har et positivt syn på flerspråklighet, men at de forstår/tolker flerspråklighet litt ulikt. I den andre delen viser funn at flerspråklighet blir sett som en ressurs i klasserommet. For å styrke egen undervisning og elevenes forståelse benytter lærerne seg av ulike flerspråklige opplæringsmodeller. Samtidig har lærerne et ønske om å ivareta både norsk og samisk. I forskningsoppgavens siste del er det funn på en del språkangst, men dataene sier ikke noe om hvorfor. Det kan argumenteres for at ettervirkningene av assimileringspolitikken har ført til at både lærerne og elevene kan føle på språkangst i klasserommet. Lærernes språkangst knyttes til tankegangen om at elevene er oppmerksomme på lærernes språklige avvik, mens elevenes språkangst knyttes direkte til deres språklige ferdigheter.

This master’s thesis in language studies explores the interactions within Norwegian-Sámi multilingualism. The purpose of this thesis is to shed light on Norwegian-Sámi multilingualism through the teachers’ reflections and experiences. This study aims to answer the following research question: Which reflections and experiences do the Norwegian-Sámi teachers have regarding multilingualism and multilingual learning? To answer this research question, I have provided the following research questions:

a) Which views regarding multilingualism create the basis for the teachers’ practice? b) How do teachers use multilingualism as a resource to strengthen their own teaching and the pupils’ understanding? c) What attitudes can be found in the context of schools in relation to Norwegian-Sami multilingualism?

The research was conducted on secondary school and upper secondary school. The sample consisted of three Sami-speaking teachers who teach Norwegian. The teachers are bilingual, with either Norwegian or Sami as their first language. In the study qualitative methodology was employed in the form of semi-structured research interviews with three teachers. The data from the participants’ interviews was analyzed and interpreted from a hermeneutic perspective. Thereafter, it is discussed in the light of the studies’ theory and research on multilingualism.

In the first part, the results show a positive view of multilingualism from the teachers, but their understanding or interpretation of multilingualism is slightly different. In the second part, findings show that multilingualism is seen as a resource in the classroom. To strengthen their own teaching and the pupils’ understanding, the teachers utilize various multilingual teaching models. At the same time, the teachers wish to conserve both Norwegian and Sami. In the research paper’s last part, there are findings that point to some amount of language anxiety, but the data does not tell why. It can be argued that the after-effects of assimilation policy have led to both teachers and pupils experiencing language anxiety in the classroom. The teachers’ language anxiety is linked to the mindset that pupils are aware of the teachers’ linguistic deviations, while the pupils’ language anxiety is directly linked to their own language skills.