Læreres tanker og erfaringer om å bruke konspirasjonsteorier til å fremme kritisk tenkning

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker samfunnsfagslæreres erfaringer og tanker om å bruke konspirasjonsteorier i undervisningen på ungdomstrinnet, sett i lys av kritisk tenkning. Målet var å undersøke hvordan lærere bruker konspirasjonsteorier og om konspirasjonsteorier egner seg til å bidra i prosessen med å fremme kritisk tenkning blant ungdomsskoleelever. Studien er en kvalitativ studie med semi-strukturerte intervju som metode. Dataen er innhentet fra fire samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet.

Tre hovedfunn kommer frem fra analysen av intervjuene. For det første opplever mange lærere at konspirasjonsteorier kan være et nyttig verktøy for å stimulere kritisk tenkning blant elevene. For det andre er det bekymringer knyttet til hvordan elever kan forveksle konspirasjonsteorier med kritisk tenkning, og at dette kan føre til feilaktig læring og spredning av desinformasjon. Lærerne er derfor opptatt av å gi elevene verktøy og trening i kritisk tenkning for å motvirke denne forvekslingen. Det tredje hovedfunnet er at lærere anser diskusjon som et viktig verktøy i undervisningen om konspirasjonsteorier, men at det kan være utfordrende å inkludere alle elever og sikre en trygg og åpen diskusjonskultur i klasserommet.

I tillegg til hovedfunnene kan en i lys av funnene og det teoretiske rammeverket for oppgaven anta at konspirasjonsteorier potensielt kan brukes som et verktøy for å fremme kritisk tenkning blant elever, men det krever en bevisst tilrettelegging og veiledning fra lærerens side, samt en nøye vurdering av mulige risikoer og utfordringer. Dette er derimot ikke testet og en må derfor understreke behovet for videre forskning og evaluering av de foreslåtte strategiene for å kunne fastslå deres effektivitet og nytteverdi i undervisningssammenheng.

Masteroppgaven bidrar til en økt forståelse av samfunnsfagslæreres utfordringer og muligheter knyttet til bruk av konspirasjonsteorier i undervisningen. Funnene kan gi veiledning til lærere, skoleledere og beslutningstakere i deres arbeid med å utvikle undervisningsopplegg og strategier for å fremme kritisk tenkning og motvirke spredning av desinformasjon i skolesammenheng. Videre forskning innen feltet kan belyse andre pedagogiske metoder og strategier for å møte de stadig skiftende utfordringene som samfunnet står overfor, samt forberede ungdommene våre for å møte en kompleks og stadig skiftende verden.

This master’s thesis explores social studies teachers' experiences and thoughts on using conspiracy theories in teaching in lower secondary school, in the context of promoting critical thinking. The aim was to investigate how teachers use conspiracy theories and whether they are suitable for contributing to the process of promoting critical thinking among middle school students. The study is a qualitative study using semi-structured interviews as a method. The data was collected from four social studies teachers at lower secondary school.

Three main findings emerge from the analysis of the interviews. Firstly, many teachers perceive that conspiracy theories can be a useful tool for stimulating critical thinking among students. Secondly, there are concerns about how students may confuse conspiracy theories with critical thinking, leading to erroneous learning and the spread of misinformation. Teachers are therefore focused on providing students with tools and training in critical thinking to counteract this confusion. The third main finding is that teachers consider discussion to be an important tool in teaching about conspiracy theories, but it can be challenging to include all students and ensure a safe and open discussion culture in the classroom.

In addition to the main findings, considering the findings and the theoretical framework for this master´s thesis, it can be assumed that conspiracy theories potentially can be used as a tool to promote critical thinking among students, but it requires conscious facilitation and guidance from the teachers, as well as a careful assessment of possible risks and challenges. However, this has not been tested, and the need for further research and evaluation of the proposed strategies to determine their effectiveness and usefulness in a teaching context should be emphasized.

This master’s thesis contributes to an increased understanding of social studies teachers' challenges and opportunities related to the use of conspiracy theories in teaching. The findings can provide guidance to teachers, school leaders, and decision-makers in their work to develop teaching programs and strategies to promote critical thinking and counteract the spread of misinformation in the school context. Further research in the field can illuminate other educational methods and strategies to meet the constantly shifting challenges that society faces and prepare our youth to meet a complex and ever-changing world.