En kvalitativ kasusstudie av deltakerperspektivet på skolebiblioteket på 5.trinn: leselyst og samarbeid

Abstract

Formålet med denne studien har vært å søke kunnskap om skolebiblioteket sitt potensiale for elevenes leselyst. Skolebibliotekene i norsk skole er preget av store forskjeller på bakgrunn av et snevert krav i opplæringsloven, noe som kan føre til ulikheter til hvordan skolebiblioteket kan bli brukt i forhold til arbeid med leselyst. Problemstillingen til prosjektet er følgende: Hvilket potensial kan skolebiblioteket ha for å skape økt leselyst hos elever på 5.trinn, sett fra deltakernes perspektiver?

I studien undersøker jeg hvordan skolebiblioteket blir bruk for å utvikle leselyst, hvilke faktorer som er viktige for å kunne skape leselyst og om samarbeidet mellom norsklæreren og skolebibliotekaren i deres arbeid med leselyst. Dette undersøker jeg gjennom en observasjon av en klasse på 5.trinn, en økt de bruker skolebiblioteket. Og gjennom semistrukturerte intervjuer med skolebibliotekaren, læreren og et gruppeintervju med fem elever fra den aktuelle klassen. Deres perspektiver, erfaringer og refleksjoner ses sammen med det teoretiske rammeverket til studien.

Deltakerperspektivet står sentralt, der studien søker å utforske deltakernes synspunkter, erfaringer og refleksjoner om skolebiblioteket potensiale til utvikling av leselyst. Funnene indikerer at skolebiblioteket kan være en særstilt arena for leselyst, der elevene møter et annet miljø og rom enn i klasserommet, som kan bidra til en behagelig atmosfære påvirket av elevenes egne valg. Skolebiblioteket kan være en viktig bidragsyter til gode bøker, som passer til elevenes interesser og lesekompetanse. Ut fra funnene ser det også ut til at samarbeidet mellom skolebibliotekaren og læreren kan bidra til å gi elevene økt leselyst, ved at de har ulik kompetanse og erfaring, som de sammen kan bruke til å utvikle elevenes leselyst.

The purpose of this study has been to seek knowledge about the school library´s potential on the student’s desire to read (ludic reading). School library in Norwegian schools is characterized by large differences because of a narrow requirement in the Education Act, which can lead to differences in how school library can be used in relation to work with ludic reading. The research question is: What potential can the school library have to create an increased desire to read among students in the 5th grade, seen from the perspectives of the participants?

In this study, I investigate how the school library is used to develop ludic reading, which factors that are important to create ludic reading and about the collaboration between the Norwegian teacher and the school librarian in their work with ludic reading. I investigate this through an observation of a class in 5th grade, a session in which they use the school library and semi-structured interviews with the school librarian, the teacher and a group interview with five students from the class. Their perspectives, experiences and reflections are seen together with the theoretical framework for the study.

The participant perspective is central, where the study seeks to explore the participant´s views, experiences and reflections regarding the school library´s potential for developing ludic reading. The findings indicate that the school library can be a special arena for ludic reading, where students encounter a different environment and space than in the classroom, which can contribute to a pleasant atmosphere influenced by student´s own choices. The school library can be an important contributor to good books, which suit the students interests and reading ability. Based on the findings, it also appears that the collaboration between the school librarian and the teacher can contribute to giving the students an increased interest in reading, as they have different competence and experience, which they can use together to develop the students ludic reading.