En fenomenologisk studie om pedagogiske lederes opplevelser og erfaringer med krenkelser blant barn i barnehagen.

Abstract

Sammendrag

Denne masteroppgaven omhandler krenkelser blant barn som fenomen og hvordan utvalgte pedagogiske ledere opplever krenkelser blant barn i sine barnehager. Problemstillingen for denne studien har vært:

Hvordan opplever pedagogiske ledere krenkelser mellom barn i sine barnehager?

For å kunne besvare problemstillingen, har jeg i tillegg jobbet ut ifra to forskerspørsmål. Disse forskerspørsmålene lyder som følger:

1. på hvilken måte kommer krenkelsene til syne for informantene? 2. hvilke tanker og erfaringer har informantene rundt valg av hensiktsmessige metoder og strategier for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser blant barn i sine barnehager?

Forskerspørsmålene bidro til å skape samtale, refleksjoner og diskusjoner rundt informantenes erfaringer med tiltak og metoder for å forebygge og håndtere krenkelser i barnegruppen.

Som metode har jeg gjennomført semi-strukturerte intervjuer av totalt fem informanter fra fem forskjellige barnehager i ett fylke i Norge. Studien er utformet med et fenomenologisk forskningsdesign og er en kvalitativ undersøkelse som tar utgangspunkt i en intervjuguide som ble utformet i forkant av gjennomføringen av intervjuene. Intervjuguiden har sikret at alle informantene ble stilt de samme spørsmålene. Spørsmålene i intervjuguiden ble utformet på en måte som la til rette for at informantene skulle få dele sine personlige erfaringer, meninger og opplevelser om fenomenet, noe som er i tråd med den fenomenologiske vitenskapsteorien.

Studiens teorikapittel tar for seg teori om små barns sosiale og emosjonelle utvikling og kompetanse, samt teori om inkludering i barnehagen og om mobbing og krenkelser. Innenfor teorien om mobbing og krenkelser blir Dan Olweus’ (1992) teori nevnt og diskutert, men studien bygger allikevel mest på nyere forskning og forståelse av mobbing og krenkelser som sosiale prosesser på avveie, slik som blant andre Ingrid Lund og Anne Helgeland (2020) beskriver, og som igjen bygger på blant annet dansk forskning fra Helle Rabøl Hansen (2018) og Dorthe Marie Søndergaard med kolleger (2013).

Analysen, og de påfølgende resultat- og drøftingskapitlene, viser til funnene studien min har resultert i, og løfter frem informantenes egne opplevelser og erfaringer rundt hvordan de opplever krenkelsene og hvordan krenkelsene fremstår for dem som fagpersoner i barnehagene. Det blir også vist til hvilke erfaringer informantene besitter når det gjelder hensiktsmessige tiltak når det kommer til å forebygge, håndtere og stoppe krenkelser.

Informantenes tilbakemeldinger dannet et stort datagrunnlag som ble analysert og utarbeidet til felles meningsbærende enheter. Funnene presenteres og drøftes opp teori som omhandler forskning på mobbing og krenkelser, sosiokulturell utviklingsteori og teori om barns emosjonelle og sosiale utvikling.

Masteroppgaven avsluttes med en konklusjon hvor problemstilling og forskerspørsmål oppsummeres og besvares. Deretter påpeker jeg styrker og svakheter ved studien før jeg viser til implikasjoner for videre forskning på temaet krenkelser i barnehagen.

English abstract This master’s thesis deals with harassments among children as a phenomenon, and how selected preschool teachers experience harassments among children in their kindergartens. The problem for the study has been:

How do preschool teachers experience harassments between children in their kindergartens?

In order to be able to answer this the problem of this thesis, I have also answered two research questions. These two research questions read as follows: 1. in what way do the harassments come to the informants’ attention? 2. What thoughts do the informants have regarding the choice of appropriate strategies to prevent, uncover, and deal with harassments among children in their preschools?

The research questions contributed to creating conversation and discussion around the informants’ experiences with methods to prevent and deal with harassments in the group of children.

As a method of research, I have conducted semi-structured interviews with a total of five informants from five different kindergartens in one county in Norway. The study was designed with a phenomenological research design, and it is a qualitative investigation based on an interview guide that was designed in advance of conducting the interviews. The interview guide ensured that all the informants were asked the same questions. The questions were designed in a way that made it possible for the informants to share their personal experiences and opinions about the phenomenon, which is in line with the phenomenological theory of science.

The theory chapter of this study deals with theory about young children’s social and emotional competence and development, as well as theory about inclusion, and about bullying and harassments. Within the theory of bullying and harassments, Dan Olweus’ (1992) theory is mentioned, explained, and discussed, but the study is mostly based on recent research and understanding of bullying and harassments as social processes gone astray, as described by Ingrid Lund and Anne Helgeland (2020) among others, and which again builds on research from Helle Rabøl Hansen (2018) and Dorthe Marie Søndergaard et al. (2013).

The analysis, as well as the results and discussion chapter, refer to the findings my study has resulted in, which deals with the informant’s own experiences of how harassments appear to them as professionals in their kindergartens. Some of the results also show how the informants experience different methods to deal with and prevent harassments among the children. The informant’s answers formed a large data base which was analyzed and compiled into common meaning units. The findings are presented and discussed against relevant theory that deals with research on bullying and harassments, socio-cultural development theory and theory on children’s emotional and social development.

The master’s thesis ends with a conclusion in which the research problem and research questions are summarized and answered, and the strengths and weaknesses of the study are then referred to, as well as some implications for further research on the topic.