"Dude, I've got to get more money": Teachers' approaches to politeness in the Norwegian upper secondary EFL classroom.

Abstract

Målet med denne masteroppgaven har vært å få innsikt i norske engelsklæreres tilnærminger til høflighetsteorien (politeness theory) i klasserommene. De fleste studier om høflighet i det norske engelsk-klasserommet er forsket på gjennom perspektivet til elevene, i stedet for lærernes perspektiver. For å undersøke dette temaet om lærerens holdninger til å undervise høflighet, tilgjengelige ressurser og grunner til at de bør undervise i det i klasserommet, gjennomførte denne oppgaven flere kvantitative metoder: en spørreundersøkelse blant lærere, dokumentanalyse av norske læreplaner og analyse av lærebøker brukt i det videregående engelsk-klasserommet. Selv om det i undersøkelsen var noe enighet om at høflighet er viktig å lære bort i ungdomsskolen og videregående, hadde noen lærere misoppfatninger om hva høflighet egentlig innebærer, og også noen lærere, selv om de mente at høflighet var viktig å lære bort, argumenterte de for at elevene ikke ville være interessert i å lære det. Dette indikerer at det kan være behov for endring i lærernes holdninger til å undervise høflighet, da deres holdninger vil påvirke undervisningen. Lærebøkene fungerer som verdifulle verktøy for å undervise i høflighet. Imidlertid er emnenes plasseringer i bøker ofte uheldige, da de sjeldent er integrert i andre temaer, og derfor er utsatt for å bli utelatt fra undervisningstimene. Det er også et skille i hvordan lærebøkene forklarer hvert høflighetstema, eller hvor mange øvingsoppgaver det er for hvert kurs, der noen av bøkene har lite eller ingen oppgaver. Jeg konkluderer med at engelsklærere i Norge anser høflighet som et viktig tema å lære bort til elever på videregående. Denne holdningen korrelerer imidlertid ikke med praksis, og utilstrekkeligheten av høflighet i lærebøker, og vagheten i læreplanen viser at det er vanskelighet for å faktisk undervise temaer tilknyttet høflighet i Norge.

The aim of this master’s thesis has been to gain insight into Norwegian EFL teachers’ approaches to politeness in their classrooms. Most studies on politeness in the Norwegian EFL classroom take on the perspective of the pupils, rather than the teachers. I wanted to contribute with a different perspective on this topic, which is why I chose to research this. In order to investigate this topic, the teacher’s attitudes to teaching politeness, the resources available, and reasons they should teach it in their classrooms, this thesis implemented several quantitative methods: a survey of teachers, document analysis of the Norwegian curricula, and textbook analysis of textbooks used in the Norwegian upper secondary EFL classroom. In the survey, even though there was somewhat agreement that politeness is important to teach in lower and upper secondary schools, some teachers seemed to have misconceptions about what politeness actually entailed, and also some teachers, even though they stated that politeness was important to teach, they argued that the pupils would not be interested in learning it. This indicates that there may be a need for change in teachers’ attitudes towards teaching politeness, as their attitudes will influence their teachings. The textbooks function as valuable tools for teaching politeness. However, the topics’ placements in books are often unfortunate, as there are rarely integrated into other topics, and thus are prone to be left out of the lessons. There is also a divide in how the textbooks explain each politeness topic, or how many practice tasks there are for each course, with some of the books having little or no tasks on some topics. I conclude that EFL teachers in Norway deem politeness to be an important topic to teach to pupils in upper secondary. However, the practice of doing so does not correlate with this attitude, and the inadequacy of politeness courses and tasks in textbooks, and even the vagueness of it in the curricula, exhibit the difficulty of actually teaching topics related to politeness in Norway.