Nynorsk er jo en del av vår språkhistorie og kulturarv

Abstract

Formålet med denne studien har vært å studere hvordan sidemålsundervisningen foregår i grunnskolen, og jeg har sett på hvilke lærerperspektiver til nynorsk som sidemål som kommer til utrykk hos tre norsklærere fordelt på 7. trinn, 8. trinn og 10. trinn. Problemstillingen min er: Hva forteller tre norsklærere, fordelt på 7. trinn, 8. trinn og 10. trinn om sin sidemålsundervisning og hvordan kan vi se dette i lys av læreplanteori og teoretiske perspektiver på nynorskdidaktikk? For å innhente data til problemstillingen, har jeg brukt intervju som metode.

Gjennom denne studien har jeg sett hvordan tre lærere som jobber med sidemål i perioder. De er opptatt av at elevene skal oppleve sidemålsundervisningen som varierende og motiverende, samtidig som at elevene skal få en forståelse for hvorfor vi har to skriftspråk i Norge og hvordan dette hegner sammen med språkhistorien og kulturhistorien. Sammenlignet med tidligere forskning, har jeg sett en sammenheng mellom lærerne sine holdninger til nynorsk og hvordan dette kan påvirke undervisningen. Informantene i denne studien virker som de er opptatte av at elevene skal få god opplæring i sidemål, at elevene skal begynne med sidemål i løpet av mellomtrinnet, og at de prøver å bruke metoder som er varierende og bestående av forskjellige opplegg. På den andre siden har jeg møtt lærere som har lik oppfattelse og tolkninger om nynorsk i LK20 og hva de mener om nynorsken sin plass i den nye læreplanen.

The Purpose with this study has been to study how teaching in second-choice written variety (sidemål) takes place in primary school, and I study which perspective of teaching to Nynorsk, shown by three Norwegian teachers divided on 7. step, 8th. step and 10th. step. My way of presenting the problem is: what does three Norwegian teachers tell divide on 7. step, 8th. step and 10th. step about their teaching of Nynorsk as second-choice written variety and how we can see this in the light of curriculum theory and theoretically perspectives on Nynorsk didactics? To collect information to presenting the problem, I have used interview as method.

Through this study I have seen how three teachers working with second-choice written variety language in periods. They are engaged that the pupils shall experience teaching in Nynorsk as varied and motivating. At the same time the pupils shall get an understanding of why we have two written languages in Norway and how this is connected to the history of language and history of culture. Compared to previous research, I have seen a connection between teachers attitudes to Nynorsk and how this can influence the education. Informants in this study seems to be engaged of giving pupils a good education in second language. That the pupils shall start early with the second language and that they try to use method which are varied and consist of different plans. On the other hand I have met teachers who has similar understanding and interpretation about Nynorsk in LK20 and what they mean about Nynorsk`s place in the new curriculum.