Fullføringsreformen frå eit dokumentanalytisk perspektiv - Ein dokumentanalyse av Meld. St 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med opne dører til verden og fremtiden

Abstract

I denne masteroppgåva ville eg gjennom ein dokumentanalyse av Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med opne dørar til verden og framtiden (Kunnskapsdepartementet, 2021) sjå på kva forståing av karriererettleiing som kjem til uttrykk i Fullføringsreformen, kva diskursiv tilnærming som er framtredande og korleis dette samsvare med anbefalingane i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing.

Undersøkinga er gjort som ein systematisk tekstkondensering, som er ein kvalitativ metode. Som eit resultat av tekstkondenseringa kom eg fram til tre kategoriar; individ- og samfunnsperspektiv, kompetanse og sosial rettferdigheit. Vidare vart desse kategoriane grunnlaget for analyse og drøfting.

Sultana (2018) sine tre diskursar vart brukt som eit rammeverk for oppgåva, desse basera seg på Habermas sin typologi om rasjonalitetar, og vert ofte omtala som den teknokratiske tilnærminga, den humanistiske tilnærminga og den frigjerande tilnærmingane. Oppsummert etter dokumentanalysen vil eg sei det er ein sterk teknokratisk tilnærming og til dels ein humanistisk tilnærming i Fullføringsreformen. Eg opplever at den frigjerande tilnærminga er fråverande.

At det er den teknokratiske tilnærminga som er mest framtredande kan ein sei gjenspeglar seg i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing som er utvikla etter politiske avgjersler og kan seiast å vere eit bestillingsverk. Likevel kan ein også sei at den humanistiske tilnærminga også viser seg i denne koplinga, då ynskje er at ein skal skape ein felles nasjonal standard slik at alle uansett kvar ein bur skal ha moglegheit til å få likeverdig kvalitet på tilbodet knytt til karriererettleiing.

Through a document analysis of the educational reform Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med opne dørar til verden og framtiden (Kunnskapsdepartementet, 2021). I wanted to take a closer look at what views and understandings there is of career guidance that are represented in the educational reform. Also, which discourses are prominent and is this in compliance with the recommendations of National quality framework for career guidance (Nasjonalt kvalitetsrammeverk for Karriererettleiing).

This is done by using a method called systematic text condensation, which is a descriptive and an explorative method for thematic cross-case analysis of different types of qualitative data, such as analyzing written texts. As a result, I got three categories: individual and societal perspective, competence, and social justice. These categories were the base of the analysis and discussion.

Sultana’s (2018) three discourses is used as a framework for the analyze after the systematic text condensation. Sultana has identified three discourses within career guidance, which are: a technocratic discourse, a developmentalist or hermeneutic discourse (also called a humanistic discourse) and emancipatory discourse. My findings from this analysis indicates a strong technocratic discourse, but the humanistic discourse is also present. From my findings I will have to say that the emancipatory discourse is very little to non-present.

That the technocratic discourse is the most prominent is also reflected in the National quality framework of career guidance, which is developed after political decisions and therefore can be called a commissioned work. Still one can also see parts of the humanistic discourse, because there is a desire of creating a joint national standard so that people can get equal quality of career guidance regardless of where one lives.