Karriereveiledning i NAV Hva innvirker på praksisfeltet og hvilke karriereveiledningsdiskurser trer frem?

Abstract

Denne masteroppgava er en kvalitativ dokumentanalyse av Veiledningsplattformens opplæringsmodul «Karriereorientert veiledning i NAV» fra 2014. Målet er å forstå hva som påvirker og setter rammer for praksisfeltet. Oppgaven har sitt vitenskapsteoretiske ståsted i hermeneutikken, og gjennom praktisk dokumentanalyse utforsker jeg hvilke karriereveiledningsdiskurser som preger karriereveiledningen i NAV.

Da opplæringsmodulen ble utarbeidet, så man at det var vanskelig å ta i bruk karriereveiledningsbegrepet i NAV. Dette medførte at et mer passende begrep ble konstruert; karriereorientert veiledning. Karriereorientert veiledning har en klar målsetning om korteste vei til jobb. Til sammenligning rommer karriereveiledningen dette, men også mye mer. Samtidig har karriereveiledning en uttalt lojalitet til enkeltindividet, mens det kommer frem i opplæringsmodulen at veileder i NAV har en delt lojalitet mellom veisøker og samfunnsoppdraget, hvor NAV skal bidra til sosial og økonomisk trygghet i tillegg til å fremme overgang til arbeid og aktivitet. Dette bygger opp under den felles politiske intensjonen om arbeidslinja. Funnene viser at karriereveiledningen står i et spenningsforhold til den karriereorienterte veiledningen, dersom veisøker har andre ønsker enn korteste vei til jobb. I opplæringsmodulen kommer også en teknokratisk diskurs til syne.

Den karriereorienterte veiledningens mål om korteste veil til jobb, får utfordringer i møte med NAV slik organisasjonen ser ut i dag. I gjeldende virksomhetsstrategi er det uttalt at stabil tilknytning til jobb skal prioriteres fremfor raskeste vei til jobb. Dette tyder på at karriereorientert veiledning er gått ut på dato og dermed ikke er like aktuelt. Samtidig bidrar Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning med et felles tverrsektorielt og faglig ståsted. Jeg argumenter for et pågående paradigmeskifte i NAV, hvor det legges til rette for en mer bærekraftig arbeidstilknytning og individets autonomi får mer plass. Jeg tar til orde for «å skrote» det utdaterte begrepet karriereorientert veiledning, for videre å understreke karriereveiledningsbegrepet og mulighetsrommet i det tverrsektorielle fellesskapet. Kanskje kan NAV, ved å ta et oppgjør med den karriereorienterte veiledningen, bidra til et styrket karriereveiledningsfelt?

This master's thesis is a qualitative document analysis of Veiledningsplattformens training module "Career-oriented guidance in NAV" from 2014. The aim is to understand what may influences and determine the framework for the field of practice. This assignment has its scientific theoretical point of view in hermeneutics, and which career guidance discourses characterize the career guidance in NAV are explored through practical document analysis.

When the training module was prepared, it was observed that it was difficult to adopt the concept of career guidance in NAV. As a consequence, a more appropriate term was established; career-oriented guidance. Career-oriented guidance has a clear objective of the fastest route back to work. The career guide also contains this, but in addition so much more. At the same time, career guidance has a pronounced loyalty to the individual, while it emerges in the training module that a supervisor in NAV has a divided loyalty between the pathfinder and the social mission. On one side NAV must contribute to social and financial security and on the other side NAV shall promote the transition to work and activity. This builds up under the common political intention about the work line. If a jobseeker has other desires than quickly getting back to work, the results in this thesis reveal tension between the career guidance and the career-oriented guidance. In the training module, a technocratic discourse also appears.

The goal of fastest route back to work, described in the career-oriented guide, faces challenges with how NAV organized today. The current business strategy state that a stable connection to work must be prioritized over the fastest route back to work. This suggests that career-oriented guidance is expired and thus no longer as relevant. At the same time, the National Quality Framework for career guidance contributes with a common cross-sectoral and professional point of view. I argue for an ongoing paradigm shift in NAV, where arrangements are provided for a more sustainable employment relationship and the individual's autonomy is prioritized. I am advocating to discard the outdated concept of career-oriented guidance, in order to further emphasize the concept of career guidance and the scope of opportunity in the cross-sectoral community. By coming to terms with the career-oriented guidance, maybe NAV can contribute to strengthen the field of career guidance?