Take a chance on me: Cultural crowdfunding as a necessary, complementary, or substitutive business model in the Nordic countries and in Spain

Abstract

Over the last 15 years, online crowdfunding has emerged as a decentralised, alternative micropatronage platform for raising capital for projects and businesses with for-profit and nonprofit goals. Concurrently, a growing body of literature has been published on crowdfunding as a new and innovative funding mechanism. Most of this literature focuses on the success of campaigns, finding that two factors usually determine their performance: firstly, the quality of the campaign’s presentation and its communication of the project or venture to potential contributors, and secondly, the choice of service model (investment versus non-investment). Fewer studies investigate what motivates adoption among entrepreneurs as promoters and how crowdfunding is used as a business model at the sector level.

The objective of this thesis is to shed light on which factors motivate or inhibit the use of crowdfunding by artists and cultural entrepreneurs, as well as on how crowdfunding is used as a business model in the cultural and creative industries. A critical realist stance is adopted, and the thesis integrates findings from exploratory, intensive (qualitative), and extensive (quantitative) research designs to address these questions, using the Nordic countries and Spain as an empirical context.

Several empirical and theoretical advances are made in this thesis. The primary contribution of this study's empirical research is that it finds that claims that crowdfunding in the cultural and creative industries (CCI) represents a "viable" alternative or "democratisation" of funding and financing arrangements are not supported by an analysis of cross-sectional campaign data. Instead, the evidence favours "winner-take-all" market structures. Important theoretical progress was made by showing that the micro perspective alone is insufficient for understanding the motivations behind – and the adoption of – cultural crowdfunding. Mesolevel (platform environment, industry category, and the configuration of production systems) and macro-level (configuration of institutional environments and arrangements) structures and mechanisms are also relevant in understanding what drives or impedes the adoption and use of crowdfunding.

This thesis makes a significant contribution by considering these contexts in order to unpack differences in motivations that help to explain how crowdfunding is actually being used by artists and cultural entrepreneurs. Most of these promoters adopt crowdfunding out of necessity due to a lack of alternatives. In a few project- and industry-specific circumstances, crowdfunding serves as either a complementary or substitutive source of funding.

Using longitudinal data, this thesis is one of the few contributions that exist that describe and explain the various forms of cultural crowdfunding. Being aware of and responsive to geographical contexts, institutional settings, and project types demonstrates the value of a focus on object specificity. It also demonstrates the value and benefits of combining methods to unpack crowdfunding as a phenomenon in ways that few other studies of cultural crowdfunding have accomplished.

Sammendrag

I løpet av de siste 15 årene har nettbasert folkefinansiering vokst frem som en desentralisert, alternativ mikrofinansieringsmodell brukt til pengeinnsamling for prosjekter og virksomheter av både allmennyttig og profittbasert karakter. Samtidig har det blitt publisert en voksende litteratur om folkefinansiering som en ny og innovativ tjeneste. Mesteparten av denne litteraturen setter søkelys på kampanjesuksess, og finner at to faktorer vanligvis avgjør utfallet: kampanjens presentasjon og formidling til støttespillere samt valg av tjenestemodell (innhenting av egenkapital versus belønnings- eller donasjonsbasert?). Færre studier undersøker hva som motiverer til adopsjon blant jobbskapere og hvordan folkefinansiering brukes som forretningsmodell på sektornivå.

Målet med avhandlingen er å belyse hva som motiverer eller hemmer bruken av folkefinansiering blant kunstnere og kulturelle jobbskapere, samt hvordan folkefinansiering brukes som forretningsmodell i kulturelle og kreative næringer. Oppgaven inntar en kritisk realistisk metodologisk innfallsvinkel som innpasser funn fra utforskende, intensive (kvalitative) og ekstensive (kvantitative) forskningsdesign for å adressere spørsmålene. De nordiske land og Spania brukes som en empirisk kontekst.

Avhandlingen kommer med flere empiriske og teoretiske bidrag. Det primære empiriske bidraget er at påstander om at folkefinansiering innen de kulturelle og kreative næringer i seg selv representerer et "levedyktig" alternativ eller "demokratisering" av tilgang til finansiering. Dette støttes ikke av en analyse av tverrsnittsdata på kampanjenivå. «Winner-takes-it-all» strukturer favoriseres i stedet. Et teoretisk hovedbidrag er å vise at mikroperspektivet alene er utilstrekkelig for å forstå motivasjonen for å ta i bruk kulturell folkefinansiering. Strukturer og mekanismer på både meso- (plattformmiljø, bransjekategori og konfigurasjon av produksjonssystemer) og makronivå (konfigurasjon av institusjonelle miljøer og ordninger) må også inkluderes for å forstå hva som driver eller hindrer adopsjon og bruk av folkefinansiering.

Avhandlingen bidrar med en kontekstuell analyse som synliggjør forskjeller i motivasjoner som bidrar med forklaring av hvordan folkefinansiering faktisk brukes av kunstnere og kulturelle jobbskapere. Et flertall av disse bruker folkefinansiering av nødvendighet på grunn av mangel på tilgang til alternative finansieringskilder. I noen få prosjekt- og bransjespesifikke omstendigheter fungerer folkefinansiering enten som en komplementær eller substituerende finansieringskilde.

Ved å bruke langsgående data er oppgaven ett av få eksisterende bidrag som beskriver og forklarer de ulike formene for kulturell folkefinansiering. Ved å være sensitiv til forskjeller forårsaket av geografi, institusjonelle rammevilkår og prosjekttyper viser avhandlingen verdien av et søkelys på objektspesifisitet. Den demonstrerer også verdien og fordelene ved å kombinere metoder i studier av folkefinansiering som et fenomen på måter få andre tilsvarende studier har klart å få til.