«Oshan er beste» En studie av språkbruk blant ei gruppe ungdommer på en flerspråklig skole i Oslo

Abstract

Denne oppgaven tar for seg språkbruk blant ungdom i flerspråklige miljøer, det som i litteraturen blant annet blir omtalt som multietnolekt, multietnolektisk stil og kebab-norsk. Metodisk er oppgaven inspirert av UPUS-prosjektet. Ved å analysere en vennesamtale, forsøker oppgaven å undersøke hvilke syntaktiske, morfologiske, fonologiske og leksikalske trekk som er karakteristiske for talespråket til ei gruppe ungdommer på en flerspråklig skole i Oslo, samt se på hvilke av disse språktrekkene som samsvarer med språktrekk observert i tidligere studier av multietnolektisk stil i flerspråklige miljøer i Norge. Trekkene som undersøkes er brudd på V2-regelen i deklarativer innledet av ikke-subjekter, bruk av sånn og genusmarkering, ukonvensjonell bruk av korte og lange vokaler, og bruk av ulike lånord, slangord og diskursmarkører. På det syntaktiske nivået finner jeg flere brudd på V2-regelen i deklarativer innledet av ikke-subjekter. Videre viser resultatene fra analysen at det er enkelte lingvistiske kontekster som ser ut til å utløse disse bruddene. På det morfologiske nivået finner jeg flere tilfeller av at informantene bruker sånn, samt en rekke eksempler på ukonvensjonell bruk av genusmarkører og genuskongruensmarkører, hvor maskulinumsformen vinner over nøytrumsformen i flertallet av eksemplene. Jeg finner òg en rekke eksempler på manglende bruk av bestemte og ubestemte artikler, et trekk som ser ut til å kun forekomme når det er snakk om substantiver i singularis. På det fonologiske nivået finner jeg flere tilfeller av at konvensjonelt lange vokaler uttales som korte, mens konvensjonelt korte vokaler uttales som lange. Her finner jeg òg at det foreligger individuelle forskjeller, da flere av informantene veksler på bruk av kort og lang vokal i uttale av samme ord. Til slutt finner jeg, på det leksikalske nivået, at informantene benytter seg av en rekke lånord, slangord og diskursmarkører som er blitt observert i andre multietniske byer tidligere. Resultatene fra studien viser at informantene benytter seg av flere språktrekk som er blitt trukket frem som karakteristiske for en multietnolektisk språkstil i flere lignende studier tidligere.

This thesis deals with language use among young people in multilingual environments, what is referred to in the literature as multiethnolect, multiethnolectal speech style and “Kebab-Norwegian”. Methodologically, the thesis is inspired by the UPUS project. By analyzing a peer conversation, the thesis investigates which syntactic, morphological, phonological and lexical features are characteristic of the spoken language of a group of youth at a multilingual school in Oslo. It furthermore studies which of these language features that correspond to language features observed in previous studies of multiethnolectal speech style in multilingual environments in Norway. The features that are being examined are violations of the V2-rule in declaratives preceded by non-subjects, the use of “sånn” and gender marking, unconventional use of short and long vowels, and the use of various loan words, slang words and discourse markers. At the syntactic level, I find several violations of the V2-rule in declaratives preceded by non-subjects. Furthermore, the results from the analysis show that there are certain linguistic contexts that seem to trigger these breaches. On the morphological level, I find several cases of the informants using “sånn”, as well as several examples of unconventional use of gender markers and gender congruence markers. I also find several examples of the non-use of definite and indefinite articles, a feature that seems to only occur when it comes to singular nouns. On the phonological level, I find several cases of conventionally long vowels that are being pronounced as short, and conventionally short vowels that are being pronounced as long. Here I also find that there are individual differences, as several of the informants alternated between using short and long vowels in pronunciation of the same word. Finally, I find, on the lexical level, that the informants make use of several loan words, slang words and discourse markers that have been observed in other multilingual environments previously. The results from the study show that the informants make use of several language features that have been highlighted as characteristic of a multiethnolectal speech style in several similar studies in the past.