Hvordan erfares skolevegring av skoleledere i barne- og ungdomsskoler?

Abstract

Bakgrunn og formål Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan ledere ved skoler i Norge oppfatter skolevegring og hvilke tiltak de gjør ved sine skoler for å håndtere utfordringene. Ved å utforske deres perspektiver, vil oppgaven bidra til en bedre forståelse av hvordan skolevegring håndteres på skolenivå og hvilke utfordringer og muligheter som finnes i arbeidet med å forebygge og løse skolevegringsproblematikk. Gjennom å analysere intervjuer med skoleledere vil oppgaven bidra til økt kunnskap om hvordan skolevegring håndteres i praksis, og hva som kan være gode strategier og tiltak for å håndtere problemet.

Problemstilling Vi ønsket å få en dypere forståelse av hvordan skolevegring håndteres i praksis på ulike skoler, og hvilke utfordringer og suksessfaktorer som finnes i arbeidet med dette problemet. Problemstillingen til denne oppgaven er derav: «Hvordan erfares skolevegring av skoleledere i barne- og ungdomsskoler»

Metode Vi har benyttet en kvalitativ forskningsmetode for å hente inn data til denne oppgaven. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med ledere ved seks ulike skoler i ulike norske kommuner som hadde erfaring med skolevegring blant elevene. Intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt med informanten og ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene fra intervjuene ble deretter presentert og diskutert i lys av tidligere forskning og teori på skolevegring.

Resultater Gjennom vår tolkning av funn, har vi avdekket hvordan skolevegring erfares av skoleledere i ulike barne- og ungdomsskoler. Forskningen har funnet at det er en variert oppfatning av skolevegrings begrepet og hvordan det defineres blant skoleledere, og det synes å være et markant skille mellom barne- og ungdomsskolene, der lederne på barneskole omtaler fraværsproblematikken annerledes. Flere av skolelederne som deltok opplevde at skolevegring er et økende problem, spesielt blant gutter, og de mener pandemien kan være en medvirkende årsak. De opplevde at press og krav fra omgivelsene og elevene selv kunne være en medvirkende årsak til skolevegring. Skolelederne utrykte behov for flere ressurser inne i skolen, slik som å ansette flere miljøterapeuter. Informantene våre hadde ulike alternative opplæringstilbud og funnene våre indikerer at tilbudene kan være tilfeldige og personavhengige. Vi fant også at det virker som at skolelederes engasjement og omsorg påvirker deres tilnærming til deres arbeid med skolevegring.

Background and Purpose The purpose of this study is to explore how school leaders in Norway perceive school refusal and the measures they implement at their schools to address the challenges. By exploring their perspectives, this study aims to contribute to a better understanding of how school refusal is managed at the school level and the challenges and opportunities in efforts to prevent and address the issue of school refusal. Through the analysis of interviews with school leaders, this study will provide insight into the practical handling of school refusal and what might be effective strategies and measures to address the issue.

Research Question We aimed to gain a deeper understanding of how school refusal is handled in practice at various schools, and the challenges and success factors in dealing with this problem. The research question for this study is: "How do school leaders in primary and secondary schools experience school refusal?"

Method We employed a qualitative research method to gather data for this study. Data was collected through semi-structured interviews with leaders from six different schools in various Norwegian municipalities who had experience with school refusal among their students. The interviews were conducted face-to-face with the informant and were later transcribed and analysed using thematic analysis. The findings from the interviews were then presented and discussed considering previous research and theory on school refusal.

Results Through our interpretation of the findings, we have uncovered how school refusal is experienced by school leaders in various primary and secondary schools. The research has found that there are varied interpretations of the concept of school refusal and how it is defined among school leaders, and there appears to be a significant distinction between primary and secondary schools, where primary school leaders describe absenteeism issues differently. Many of the school leaders who participated felt that school refusal is an increasing problem, especially among boys, and they believe the pandemic might be a contributing factor. They felt that pressure and demands from the surroundings and the students themselves could be contributing factors to school refusal. School leaders expressed a need for more resources within the school, such as employing more social workers. Our informants had various alternative education offerings, and our findings suggest that these offerings might be random and dependent on specific individuals. We also found that it seems that school leaders dedication and care influence their approach to working with school refusal.