The Potential of Postcolonial Literature for Fostering Intercultural Competence in Norwegian Upper Secondary Schools

Abstract

Denne masteroppgaven har til hensikt å belyse hvordan postkolonial litteratur kan bidra til å øke interkulturell kompetanse blant engelskelever i den videregående opplæringen i Norge. I likhet med læreplaner i andre land, vektlegger den norske læreplanen (ENG01-04) interkulturell kompetanse. I den norske læreplanen for engelsk er interkulturell kompetanse inkludert i fagets kjerneelementer, og denne masteroppgaven drar paralleller mellom læreplanen, interkulturell kompetanse og postkolonial litteratur. Mitt argument er at gjennom å arbeide analytisk med postkolonial litteratur, vil elevene kunne utvikle sin interkulturelle kompetanse: de vil få økt forståelse og respekt for andre mennesker, andre måter å leve på og andre måter å kommunisere på. Postkolonial litteratur er særlig relevant fordi denne litteraturen avslører hegemonistiske maktstrukturer i flere engelskspråklige land og samfunn.

Læreplanen for engelsk er tydelig på at læring skjer i møtet med tekst(er), og denne oppgaven undersøker dette potensialet gjennom å analysere deler av en postkolonial memoar som er skrevet for ungdom: Born a Crime: Stories From a South African Childhood, av Trevor Noah (2016). Oppgaven vektlegger til en viss grad lesemotivasjon og løfter fram hvorfor det er viktig å vektlegge lesemotivasjon i skolen.

Et hovedfunn er at Born a Crime: Stories from a South African Childhood gir mange muligheter for å utvikle interkulturell kompetanse for elevene i henhold til læreplanens kjerneelementer. Et annet funn er at memoaren som sjanger virker å være særlig egnet for videregåendeelever, ettersom den lar den unge leseren få internt innblikk i et annet ungt menneskes liv, erfaringer og følelser, hvor oppvekst og ungdomstid står sentralt. Det er sannsynlig at unge lesere vil kunne relatere seg til memoarens hovedperson, noe som i neste rekke kan bidra til økt sympatisering og følsomhet overfor protagonistens liv og kulturelle kontekst. Dette er nøkkelfaktorer for at interkulturell kompetanse skal få grobunn for å utvikles hos den enkelte elev.

This thesis aims to shed light on how postcolonial literature can foster intercultural competence as part of English instruction for Norwegian pupils at the upper-secondary level. In common with other countries, the Norwegian subject curriculum for English (Eng01-04) emphasizes intercultural competence. Intercultural competence is integrated into the subject’s Relevance and Central Values Chapter, and this thesis draws parallels between the curriculum, intercultural competence, and postcolonial literature. My argument is that pupils will develop their intercultural competence through working analytically with postcolonial literature: they will gain an increased understanding and respect for other people(s), other ways of living, and other ways of communicating. Postcolonial literature is particularly relevant as this literature tends to expose hegemonic power structures in several English-speaking countries and societies.

The English subject curriculum in Norway is explicit in stating that learning happens through encounters with text(s), and this thesis explores this potential by analyzing parts of a postcolonial memoir that is written for adolescents: Born a Crime: Stories from a South African Childhood, by Trevor Noah (2016). The thesis also touches upon reading motivation and why it is important to work towards increased reading motivation among pupils.

A main finding is that Born a Crime: Stories from a South African Childhood provides many opportunities to develop intercultural competence among pupils, in line with the curriculum’s Relevance and Central Values Chapter. Another finding is that the memoir as a genre seems particularly well suited for upper secondary pupils, as it allows the adolescent reader to gain an internal perspective into another young person’s life, experiences, and feelings, where childhood and coming-of-age are central themes. It is likely that young readers will be able to relate to the memoir’s main character, which in turn can contribute to an increased sympathy and sensitivity to the main character’s life and cultural context. These are key factors in facilitating intercultural competence to develop and grow within the individual pupil.